Kjerringråd logo

Kvalme og omgangssyke - kommentarer side 4.

Fortsettelse av kommentarer fra side 3 om kvalme og omgangssyke.

Slitsomt skrev 2010-02-17:

Fikk omgangssyken mandagskvelden, satt på do med diarre og bøtta mellom bena så jeg fikk spy samtidig. Det var skikkelig slitsomt. Det pågikk hele natta. Jeg var på do hvert 10-15 minutt, både den ene og andre veien. Har virkleig ikke peiling på hvor mange ganger jeg har kasta opp siste døgnet, men tuller ikke hvis jeg tipper mellom 30-50 ganger. Fikk i meg litt av en loffskive i går, men med godt over 39 i feber, er det ikke all verden man orker. Jeg har fått i meg nok en skive i dag, men ikke noe mer. Fikk tips av legevakta om blåbærsaft, potetgull(!) og havregrøt, men hverken potetgull eller grøt er det jeg har mest lyst på nå, så det får bli urpøvd.

Jente19 skrev 2010-02-20:

Oi, er tydeligvis ikke bare jeg som har denne intense skrekken for omgangssyke. Har hatt det siden jeg var kanskje 9-10 år, med tilhørende vasketvang. Husker ikke nøyaktig sist jeg kastet opp, men har gjort det flere ganger etter at jeg fikk denne angsten, og jeg kan fortelle at det fortsatt er like grusomt. I tillegg blir jeg også bil/buss/fly/båt/etc.-syk, så det er jo bare toppen. Tar alltid reisesyketablett på lange turer.

Som en eller annen sa her, kan det godt hende at det skal mer til for emetofobikere å kaste opp enn for andre pga. at vi har denne ekstreme "sperren". Når jeg har omgangssyke ligger jeg i timesvis (opptill 12 timer) før det kommer opp noe, mens f.eks. søsteren min bare ligger en time. Og hvis jeg har drukket for mye, spyr jeg egentlig ikke. Er bare dødelig kvalm og svimmel hele natten og morgenen. Jeg er jo både livredd for oppkast OG kvalme, så det gjør det jo ikke noe bedre.

Jeg er livredd for å få barn av denne grunnen. Hadde ikke taklet det i det hele tatt. Nå er det en stund siden min lillesøster var liten og slurvete med håndvasken, men jeg husker fortsatt hvordan jeg låste meg inne på rommet mitt med panikkanfall. Hva slags mor hadde ikke jeg blitt? Er også redd for å bli ufrivillig gravid og oppleve den såkalte morgenkvalmen. Hater omgangssyke og kvalme!

Lill-Ann skrev 2010-02-23:

Jeg har funnet ut at Ritzkjeks og paracet funker. Lå rett ut i går, men er bedre i dag. God bedring, alle sammen.

Mats skrev 2010-02-26:

Jeg har ikke noe annet enn pærebrus. Tror dere det funker?

Skoleelev 15 skrev 2010-03-01:

Jeg har slitt med dette i kanskje 5-6 år, men i perioder har jeg klart å kvitte meg med problemet. Etter jeg ble dumpa av en fyr som betydde veldig mye for meg, har problemet vært mye verre enn før. Jeg tror det startet da jeg som eneste i huset fikk omgangssyke/matforgiftning. Jeg er ikke helt sikker, og ikke var helt vant til følelsen og endte opp med å kaste opp på gulvet. Uff, nå griner jeg her. Jeg tror denne hendelsen har ført til angsten min, i og med at det var en veldig traumatisk periode da dette skjedde, nemlig skilsmissen til foreldrene mine.

Det å balansere skole og angsten er noe av det vanskeligste jeg har vært borti, spesielt fordi det er personer i klassen jeg ikke føler meg komfortabel med og hovedproblemet med angsten min er at jeg er redd for å kaste opp i offentlighet, og også å ikke rekke ned til doen. Jeg føler en viss skam knyttet til det å være spysjuk.

Etter å ha hatt kraftig utbrudd av dette siden 8. klasse innså jeg at jeg ikke kom til å klare meg gjennom ungdomsskolen uten hjelp, og jeg så allerede at karakterene mine gikk ned fordi jeg ikke klarte å følge med i timen. I tillegg til angsten sliter jeg også med et utrolig dårlig forhold til stemoren min som sliter på meg hver eneste dag, ryggproblemer, lav selvtillit og andre vanlige ganske problematiske ungdomsproblemer. Jeg har jo selvfølgelig i det siste også hatt en uutholdende kjærlighetssorg, og nå er livet bare kjempetungt. Så jeg har ikke bare angst, jeg har også depresjoner (i veldig liten grad, vel å merke. eller, jeg er ikke helt sikker egentlig)

Jeg tok det med angsten opp med mamma, og hun reagerte med å bli sur fordi hun mente jeg overdrev. Men hun fikset meg jo til slutt en samtale med psykiatrisk helsesøster på et familiesenter, så joda, hun er selvfølgelig veldig glad i meg, jeg kunne bare ønske hun ikke undervurderte meg og trodde at jeg til enhver tid prøvde å slippe unna skolen.

Nå har jeg vært litt kvalm hele uka, og det har ikke vært så problematisk ettersom vi har hatt vinterferie, men de siste tre dagene har det vært verre, og nå er jeg kjempekvalm og har vært det siden jeg la meg i går kveld. Nå er det en time til jeg må stå opp og jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre. Egentlig venter jeg bare på å spy, sånn at jeg vet at jeg er syk, og da blir jeg hjemme. Men om jeg ikke gjør det, så er det litt vanskelig å vite om jeg er syk eller ikke, og da kommer jeg sikkert til å gå på skolen. Men tenk om jeg spyr der? Det er en situasjon jeg er ute av stand til å takle. Nå har det gått omgangssyke i huset mens jeg har vært hos pappa, så det er godt mulig at jeg er smitta, men det kan godt hende det er noe helt annet som jeg kan takle mens jeg sitter i timen.

Om jeg er hjemme uten å egentlig trenge det, kommer mamma til å bli kjempesur. Men det er så utrolig vanskelig å vite uten ordentlig bevis på en måte. Jeg er ofte kvalm både fysisk og psykisk og har ofte sykdomssymptomer uten å egentlig være syk. Jeg vil jo helst være på skolen når jeg faktisk kan, men når jeg ikke tør så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er ikke bare lærerne og foreldrene mine som blir skuffet, men også meg selv, spesielt meg selv.

Jeg kunne ønske jeg ikke hadde dette forholdet til det å kaste opp, jeg har rett og slett ikke tid og kapasitet til å tenke så mye på det som jeg gjør. Jeg kan ikke tilpasse meg etter angsten min, det er for mye som pågår.

Nå skreiv jeg veldig mye, det er sikkert ingen som gidder å lese det engang.. men jaja, det var greit å få det ut. Nå får jeg heller finne en måte å klare meg gjennom skoledagen, helst uten å skulke.

Anja skrev 2010-03-02:

Ligger med det samme akkurat nå, og etter 15 søvnløse timer med stirring i luften føler jeg meg bedre. Beste man kan drikke er cola, farris eller blåbærsaft. IKKE drikk vann. Jeg gjorde det og fikk tilbakefall med en gang. Mat er heller ikke lurt, da har du noe å kaste opp. Tving deg til sengs og ligg der et døgn. Det er beste medisin. Lykke til og god bedring alle sammen!

Slinky skrev 2010-03-07:

Jeg har hatt emetofobi i utrolig mange år. Jeg er nå 42 år og har to små barn. Hva som startet det hele er helt uklart for meg. Ikke er det så viktig heller, det viktigste er nok å klare å håndtere den slik at den ikke overtar dagene mine igjen.

Under mitt første svangerskap var jeg kjempekvalm og brakk med i de første 4 mnd, og ofret ikke en eneste tanke på omgangssykefobien min. Barnet ble født og jeg var i lykkeland i omtrent 10 mnd. Da fikk han omgangssyke for første gang: spydde i ansiktet og inni nesen min. Da kom fobien tilbake med full kraft.

Heldigvis så ble hverken jeg eller min mann syke den gang. Men det har blitt endel runder etter denne gangen da hvor vi har lagt hele familien rakt ut i omgangssyke. Under mitt andre sv.skap så var jeg kvalm i 8 mnd. Men heller ikke da var redselen for omgangssyke så utpreget.

Den har kommet sterkere og sterkere til uttryk etterpå. Det utviklet seg til en angst. Det tok opp all min tid på dagtid, kunne ikke tenke på annet. Skvatt til når mobilen ringte (hva om det kunne være barnehagen som ringte og sa at en av de hadde kastet opp?). Jeg satt på nåler mens jeg hentet de i barnehagen for å høre om noen andre hadde blitt syke. Det opptok meg natt og dag i ca 3 år til det sa pang. Jeg begynte hos Psykomotorisk fysioterapaut som hjalp meg å finne fokus og pusten igjen. Åh så deilig det var å finne igjen til meg selv. Igjen til gleden over barna og de friske dagene.

Gleden til å gi av min energi istedet for å bruke den på bekymringen om oppkast. Jeg kan nok med hånden på hjertet si at det er bare dere som er her inne som kan skjønne den gleden dette har gitt meg å være fri igjen.

Jeg skal ikke male det altfor rosenrødt. Jeg har fortsatt tankene mine der innimellom, men de slipper raskere og er lengre tilstede i nuet. Jeg bruker ikke opp energien min til å katastrofe tenke på oppkast. Jeg har lært meg å kjenne på følelesen og redselen når den kommer for så å legge den til side.

I forrige uke lå min mann og minstemann med omgangssyke. Jeg kjenner at jeg har brukt krefter på å bekymre meg, men jeg har ikke vært livredd og det er et steg i riktig retning. Iallefall er jeg kjempestolt av meg selv fordi jeg har klart å ikke frike helt ut og bli livredd for at jeg skal få det.

Jente 25 skrev 2010-03-09:

Det er ekkelt å kaste opp. Det er det ingen som liker, men heldigvis så går det veldig fort over. Om man har spist noe så er det faktisk ikke så ekkelt, for det er mye bedre å ha noe å kaste opp. Vann som kommer opp kjenner man nesten ikke. Det verste er å kaste opp bare magesyre, det er ubehagelig det. Jeg er bittelitt redd for det, men ikke så mye.

Mille skrev 2010-04-05:

En veninne av meg kastet opp utenfor kafeen i et kjøpesenter en gang, da ble jeg redd da. Moren var med så jeg slapp å vaske det opp. Etterpå var hun helt fin igjen, men jeg var skjelven og helt gele i beina. Hun kunne jo ikke noe for det stakkar.

Camilla, 18 år skrev 2010-04-18:

Det har blitt noen måneder siden jeg sist var her inne og fortalte hvordan jeg hadde kastet opp den samme natten, etter å ha vært absolutt livredd for det før. Jeg har heller ikke fått tilbake frykten min for å kaste opp, så forhåpentligvis er den borte for godt.

Etter å ha lest gjennom alle kommentarene her, om alle som er redd for å kaste opp, måtte jeg bare kommentere en gang til. Jeg vet så altfor godt hvordan dere har det. Det er jo bare noen få måneder siden jeg sist hadde angst for å spy. Det er vondt, skremmende og slitsomt. Men jeg har som sagt ikke hatt noen angst siden jeg kastet opp tidligere, etter å ikke ha kastet opp siden jeg var liten unge.

Men dere, kjære dere, prøv å tenk på det på denne måten: når dere kjenner at dere på kaste opp, er det kroppen deres sin måte å få fjernet virus/bakterier. Det samme gjelder diare. Ikke hold det inne, eller utsette det - spesielt ikke diareen. Gå på do med en gang, da det å få ut iallefall hva som er i tarmene vil hjelpe litt på vaskemaskin-følelsen i magen deres.

Når man kaster opp, er det kroppen deres sin nødløsning for å bli kvitt virus/bakterier den ikke kan fjerne selv. Den kan ikke fordøye viruset, og tenker bare "Nei, nå har jeg ikke noe valg. Du må gå ut igjen der du kom fra. Fort!". Og dermed kommer innholdet i magen din, sammen med viruset, opp igjen.

Etter det, kan jeg love dere at dere føler dere bedre. Magen deres tenker "Mission accomplished!" og roer seg ned.

Da tar du noe dopapir og tørker dere rundt munnen og kanskje snyter deg hvis du må. Du reiser deg, trekker opp i do - og da innser du at du føler deg MYE bedre. Kvalmen er borte, og du føler deg kanskje 100% frisk igjen.

Desverre så kan det hende du blir småkvalm igjen senere, men da vet dere forhåpentligvis at det ikke er noe fysisk farlig i det å kaste opp, og dere trenger ikke å stresse så mye med det. Da jeg var syk kastet jeg bare opp en gang, og var småkvalm ca 1 døgn senere. Diareen varte lengre, men den var ikke å vanskelig å takle.

Dette ble litt lengre enn jeg hadde trodd, så jeg skal avslutte med noen tips om hva som hjelper på meg når jeg er syk.

Først og fremst er det lurt å ha en bøtte med litt vann + såpe(pga lukt) ved senga i tilfelle du føler du ikke rekker deg på do. Da trenger du ikke å stresse med "hva om jeg ikke rekker det?". Ha også en rull dopapir i nærheten. Når du må på do, tar du med deg bøtta, i tilfelle du plutselig må spy mens du sikker på doen. Da trenger du ikke bekymre deg for det heller.

Noe du sikkert er klar over er å prøve å få i deg så mye drikke du klarer, men samtidig være forsiktig. Mat kan du klare deg mange dager uten, men ikke drikke. Vann er enkelt og greit, men ting som andre har foreslått er farris + eplemost, 50/50. Cola er det også noen andre som anbefaler, men prøv å unngå kullsyre da det er sterkt for magen. Når du drikker, ta små slurker hvert 10-15. minutt. Som om du bare skal fukte munnen din.

Av mat anbefaler jeg Ritz saltkjeks. Salt er bra for deg når du er syk, og kjeksen gir deg litt næring. Samme med salt potetgull. Men likeså som med drikken, bare ta små biter i gangen. Noe jeg prøvde sist gang jeg hadde omgangssyken var raspet eple. Jeg hadde ikke spist på ca 2 dager og hadde ikke matlyst. Men jeg spiste sakte, med små biter i gangen og det gikk helt fint. Så det anbefales på det sterkeste.

Lykke til alle sammen som leser dette, som kanskje er redde for å kaste opp nå. Og husk at hvis du vil ha hjelp fra folk som vet hvordan det er å behandle fobier som dette, er det bare å snakke med fastlegen deres om det, så kan han/hun henvise dere til profesjonelle. For som dere ser er dere ikke de eneste.

Moi skrev 2010-04-23:

Uff, virkelig ikke morsomt dette med omgangssyke. Men det er viktig når man har kastet opp at man ikke pusser tennene før en stund etterpå, ettersom emaljen ennå er følsom pga all magesyren. Det ideelle er visst å skylle munnen med melk eller noe sånt. Det hjelper vel ikke akkurat mot kvalmen. Har forresten lest at melkeprodukter ikke er så dårlig å innta under omgangssyke som tidligere trodd, da.

Blåbær hjelper mot diare, type biola, og sånne ting. Men mot oppkast så er det, i alle fall for min del, noe av det verste jeg drikker/spiser, ettersom det binder alt i magen, slik at jeg blir liggende å brekke meg uten å få opp noe som helst. Under de siste dagene, hvor man bare sliter med diare, så er blåbær flotte greier.

Røde prikker rundt øynene etter oppkast er generellt ikke noe å være redd for. Det høres brutalt ut, men er sprengte blodkar pga trykket etter brekninger. Fikk det for første gang i overigår, og var livredd, men ble snart beroliget av et Google-søk.

Jeg har hatt en slags sær omgangssyke de siste fire dagene med oppkast og kvalme kun på kvelden (bank i bordet) og spesielt etter middag, så får bare holde meg til knekkebrød inntil videre.

Aud 38 skrev 2010-04-28:

Etter å ha vært kvalm ei god stund, fikk jeg i går natt omgangssjuka, med diare og oppkast. Satt sikkert en time på do. Det kom ut begge veier. Veldig ubehagelig og vondt. Det roa seg ikke etterpå heller. Jeg forstod at dette kom til å ta mangen timer. Det ble lite søvn den natta og de første morgentimene. Ellers sov jeg mye på dagen. Søvn og væske hjelper på, drikker vann og Sprite. Og bixit. Ta steg for steg og ikke forhast deg selv om det er veldig kjedelig.

Dag nr 5,er sliten nå skrev 2010-05-06:

Har ikke orket å lese igjennom alt som står her, men noen tips har jeg orket å snappe opp. Begynte med kvalme natt til søndag, og 6 timer seinere hadde jeg diare og oppkast. Mandag og fram til idag, torsdag er det kun løs mage, men smertene har vært helt forferdelige. Jeg er konstant tørst, og veldig slapp.

Stig skrev 2010-05-26:

Jeg er kvalm hver kveld, kommer sikkert av angst eller nerver, men det har pågått en god stund nå, noen år, og det er veldig irriterende. Jeg bruker kvalmestillende, men det hjelper ikke det heller. Jeg må kansje dra til legen og få tatt en gastroskopi av magen, og se om dem finner noe der.

Takk for gode råd skrev 2010-05-31:

Har hatt denne angsten siden jeg var rundt 8-9 år. Det har vært så grusomt å leve med, og det har hindret meg i veldig mye. Jeg mener selv jeg er en normalt oppegående jente som forstår at dette egentlig er unøvendig redsel. Men alikevel er det et stort problem å takle de vonde tankene. Godt å vite at vi ikke er alene ivertfall. Hadde vært så trygt om vi kunne hatt vårt eget forum. Vi trengte selvfølgelig ikke bare snakke om oppkast, men snakket sammen hvis vi var redde og bekymra. Utrolig godt å kunne dele dette med noen. Jeg hadde omgangsyka i fjor, og da var det 28 år siden jeg hadde spydd. Var egentlig overasket over at det ikke var så ille som jeg har trodd. Det var selvfølgelig ubehagelig og vondt, men det gikk over all forventnig.

Trodde kanskje angsten hadde gitt seg etter denne episoden, men for en uke siden merket jeg angsten for fullt igjen etter at jeg hørte det var kraftig omgangsyke ute å gå her. Jeg tar alt av forhåndsregler: Spriter hendene veeeldig ofte, drikker biloa hver dag, svelger pepperkorn, vitaminer osv. Tørr heller ikke få barn når jeg lider av denne fobien.

Martine skrev 2010-06-02:

Jeg er sykt redd for og få det. Jeg hater det. Det er værre en diare. Jeg hadde det i fjor, men hjelper biola av omgangsyken?

:S skrev 2010-06-09:

Jeg er 40 år og fremdeles hysterisk bare jeg hører omgangssyke. Har nettopp hatt en heidundrende omgangssyke begge veier og har aldri opplevd en så hard tørn som nå, men denne gangen stakk jeg fingeren i halsen og lot det stå til, for jeg orket ikke som de andre gangene, å gå med kvalem og uvhelteten i ei uke før jeg endelig kasta opp. Jeg tror jeg fikk dette da jeg var lita, da blødde jeg så mye neseblod(blitt fortalt) og fikk i halsen og kastet opp dette og fikk se blodet, så det er min teori, dessuten får jeg ikke puste mellom slagene.

Unner ikke min værste fiende dette her. Jeg er hyper renslig med håndvask og annen renslighet, allikevel fikk jeg dritten. Nå skal det sies at sønnen fikk det først, og jeg er så redd for å bli smittet at derfor må mannen ta seg av ungen mens det pågår. Han er midt oppe i det, men tror du han blir smittet? NEI!

Og Biola hjelper ikke mot omgangssyke. Jeg drikker det hver dag, fikk allikevel den hestomgangen av en omgangssyke, så beklager.

:S skrev 2010-06-09:

Og Biola hjelper ikke mot omgangssyke. Jeg drikker det hver dag, fikk allikevel den hestomgangen av en omgangssyke, så beklager.

JKL skrev 2010-07-31:

Problemet mitt er at jeg ikke kaster opp, enda så mye jeg ønsker det. Jeg vet av erfaring at jeg blir mye bedre etter å ha kastet opp, og jeg er ikke så redd for det. Men jeg får det ikke til. Jeg holder på å bli gal. Dette er grusomt.

Madde skrev 2010-09-05:

Er en jente på 12 år som har vært livredd for omgangssyke hele livet mitt. Før, var jeg ikke like redd som jeg er nå. Tenker på kvalme og oppkast hver dag, og noen ganger gråter jeg meg i søvn. Jeg er 142 cm høy og veier 26 kg, så jeg er altfor tynn. Har timer hos psykolog, og det hjelper, men jeg er ennå redd. Hver gang noen i familien min får omganssyken, tilbringer jeg hele dagen på å gråte på rommet mitt. Har noen et råd for hvordan man kan slippe omgangssyken?

Lil skrev 2010-09-23:

Ingefær gjør underverker mot kvalme. En halv kopp varmt vann og 1-2 teskjeer malt ingefær funker veldig bra.

Kommentarside:  1    2    3    4   5    6    7   


Diskuter kvalme og omgangssyke

Fornavn/Kallenavn: Kommentar:

Personvernerklæring | Sidekart | © www.kjerringrad.com

ToppBlogg - toppliste for bloggere