Rødme - kommentarer side 13.

Fortsettelse av kommentarer fra side 12 om rødme.

Tyren 63 skrev 24.02.2010:

Frøken Rød: Du lurer på når vi andre rødmer. Jeg rødmer akkurat i samme situasjoner som deg! Mest når jeg treffer folk jeg kjenner litt fra før hvor jeg må fortelle om meg selv og hva jeg driver med for tiden. Det skjer også i kaffe/middagsbesøk hos nære venner og familie. Det værste er at jeg kan bli misforstått innimellom som i situasjoner der venner/samboer kan tulle med meg å si ting som gjør at jeg føler meg skyldig uten å ha gjort noe galt. Og at de da i tillegg spør hvorfor jeg rødmer. Det er rett og slett i de situasjonene jeg er i fokus.

Jeg lurer på en ting mht til bivirkninger som sterk svetting etter rødmeoperasjon: Finnes det ikke medikamenter som gjør at en svetter mindre? Det er jo så mye å få tak i på markedet i disse dager.

Tyren 63 skrev 18.02.2010:

Høres ut som de fleste her har gjennomgått rødmeoperasjon ved å kuttet nerven, men er det noen her som har prøvd klips? Jeg er litt spent på resultatet ved å benytte denne metoden.

Vivi skrev 18.02.2010:

Det er mange kloke ord som blir skrevet på dette forum og man kan se hvor mange likhetstrekk det er mellom de som sliter både med rødme og svette.

ETS-operasjon er et omdiskutert spørsmål og jeg er enig med jente25 som skriver at man skal prøve de få alternativene som finnes før man går til det skrittet og velger operasjon.

Jeg har i den senere tid blitt kontaktet av flere personer som nå har fått problemer med f.eks. innskjekking når man er ute og reiser. Man kan bruke fingeravtrykk som identifikasjon men da viser det seg at de med ekstrem håndsvette får et problem pga biometrisk identifikasjon. Det viser seg at fingeravtrykket ikke blir registrert, enten pga fuktigheten eller varmen fingeren avgir. Dette kan bli et enda større problem i fremtiden da tiden snart er inne også for biometriske pass. Jeg har derfor skrevet et brev til Legeforeningens Tidsskrift hvor jeg gjør oppmerksom på denne problemstillingen.

Et annet problem er at dette er EØS-regler og det kan bli et langt lerret å bleike for å få de rette myndighetene til å forstå hvordan dette kan bli et problem for de med ekstrem håndsvette. Et alternativ kan være å få en legeattest som forteller om tilstanden, men jeg er åpen for forslag fra dere om hva man evt. kan gjøre av andre ting. Jeg er også interessert i å høre fra dere som har opplevd dette på reiser og hvordan dere har løst det.

Det er Justis- og Politidirektoratet som er med på avgjørelsen om biometriske pass skal innføres. Jeg håper å få med leger etter mitt innlegg i deres tidsskrift som kan bekrefte dette, men problemet er som mange av dere vet at leger generellt vet lite om ekstrem håndsvette. Derfor er det viktig at jeg får høre så mange historier som mulig før jeg kontakter dette departementet.

Da jeg fortsatt er uten emailadresse er det fint om dere kan ringe meg på 93084886. Det gjelder også hvis dere har andre spørsmål til meg om rødme og svetteproblematikken.

Jeg har sammen med en journalist skrevet om hvordan det er å leve som en rødmer eller svetter. Beklageligvis er det ingen forlag som vil gi det ut og det har nok sin forklaring i at de overhodet ikke forstår hva dette dreier seg om. Jeg har derfor måttet gå til innkjøp av mitt eget lille trykkeri, men før jeg setter i gang hadde det vært fint om dere er interessert i å kjøpe dette av meg. Jeg har satt prisen til kr 250,- og dere kan bestille ved å kontakte meg på telefon. Jeg har også skrevet dette i mitt innlegg til Legeforeningen da jeg tror det er viktig for legene å kunne lese og lære om problemet. Jeg håper så mange som mulig er interessert og håper å høre fra dere.

All den tid det verken er leger eller andre som interesserer seg for problemet ser jeg det som min oppgave å drive den informasjonsvirksomhet jeg mener er viktig for å sette dette på dagsorden. Hvis dere har innspill er det fint om dere kommer med forslag, både her på forumet men også til meg privat.

Vivi Sandengen

Gutt skrev 16.02.2010:

Jeg har lest de fleste innleggene her flere ganger, og jeg sliter med det samme. Jeg kan ikke si når jeg blir rød, for jeg er alltid eller litt rød i kinnene mine, men ved mange anledninger blir jeg nesten lilla rød. Det er ganske ubahagelig og føler jeg besvimer hver gang dette skjer, og det skjer ofte, fra å snakke med en person til å sitte på bussen hvor det er litt varmt. Jeg har fått time hos hudlege om tre uker så jeg er spent på hva de sier der. Er det noen her som har vært hos hudlege med rødmeproblemet?

Jente 25 skrev 15.02.2010:

Når jeg trente så jeg det i speilet. Jeg er med på at man kanskje føler seg mer rød enn man er noen ganger, men jeg fikk ofte kommentarer som: oj, du ble veldig rød, hvor folk kunne bli fasinert over hvor rød jeg ble. Har en venninne som synes hun blir fort rød. Hun spurte en annen venninne av oss om hun synes hun ble rød hvor hun svarte: har ikke sett at du blir det, men (mitt navn) blir veldig rød. Flere slike hendelser gjør at jeg vet jeg ble rød. En annen ting er hos frisøren. Der rødmet jeg en gang husker jeg og joda jeg ble RØD! Folk som kommenterer på rødming er så utrolig irriterende. Hva tenker de på? Ofte er det kanskje folk som rødmer lett selv.

Jeg bruker nesten ikke sminke lenger, for rødmer ikke lenger. Før brukte jeg pudder, men det hjalp ikke så mye på meg. Nå i det siste har jo mineralsminke kommet, mulig det kan skjule bedre.

Lykke til med bryllup, da er det jo normalt at bruden er litt stresset og rødblusset i kinna og da er det jo ikke så mye å bekymre seg over. Jeg synes det var verre å rødme i dagligdagse situasjoner hvor det er rart å rødme.

Frøken Rød skrev 15.02.2010:

Av ren nyskjerrighet; I hvilke situasjoner rødmer dere? Er det slik at dere rødmer i enhver situasjon der dere har kontakt med andre mennesker? Jeg for min del sliter spesielt i bordsettinger (middag, lunsj) med mennesker (både venner og bekjente) som jeg kanskje ikke har sett på en stund, og jeg typisk må fortelle noe om meg selv mens andre hører på. Det det handler om er iallefall de gangene det er fokus på meg som privat-person (etc. fortelle om mitt forestående bryllup - som selvsagt i seg selv er en uutholdelig tanke i forhold til at det er en setting der jeg vil være er i fokus!). Jeg synst også det er vanskelig å vise sinne eller glede ovenfor andre uten at jeg blir stress-rød. Jeg rødmer sjelden eller aldri under samtaler om helt andre temaer. Jente 25: hvordan vet du at du ble knallrød? Brukte/bruker du sminke for å dekke over? Jeg heller mot tanken at man føler seg knallrød, men at man egentlig bare er litt rødmussete i kinnene, noe som andre kan finne på å kommentere (helt unødvendig selvsagt). Men det stemmer kanskje ikke?

Jente 25 skrev 12.02.2010:

Jeg er enig med frøken Rød i at operasjon bør være siste utvei. Noen vil kanskje samtaleterapi hjelpe og da bør man jo prøve det først og medikamenter, deretter vurdere om man vil opereres.

For min del forsvant den sosiale angsten etter operasjonen. For min del ville jeg aldri hatt sosial angst noen gang om det ikke var for at jeg rødmet unormalt mye (ble knall rød! Fikk kommentarer på det også) På samme tid er det jo flere som rødmer mye uten å operere seg for det, altså kan man jo si det er psykisk også.

Noen vil kanskje ikke bli kvitt sin sosiale angst selv om man opererer seg? Vi er jo ulike alle vi som sliter med dette også.

Frøken Rød skrev 12.02.2010:

Jeg mener fremdeles ikke å kritisere eller på noen anne måte provosere de som har tatt operasjon, eller de som vurderer det. Det er jo selvsagt utrolig bra at noen har fått et nytt liv uten rødming etter denne operasjonen. Jeg mener bare at det er viktig å forså og jobbe med de tankene som faktisk ligger bak rødmingen, istedet for å ta den enkle og raske, men svært risikable løsningen som en operasjon er. Mann 60, jeg synst det er fint at du har positive opplevelser etter denne operasjonen, men jeg leser at rødming etter din mening ikke er et symptom på psykisk lidelse, men det er det helt klart. Man rødmer fordi man har angst for å rødme.

Frøken Rød skrev 12.02.2010:

Jeg merker at jeg er en tilhenger av samtaleterapi, og registrerer at svært mange her inne vurderer og ønsker operasjon. Ja, rødming skjer grunnet et overaktivt sympatisk nervesystem, og man kan ikke kontrollere selve rødmingen. MEN, man kan kontrollerer tankene som fører til rødming. Operasjon fjerner ikke angst i seg selv, den fjerner en nerve som gjør at rødmen forsvinner, og dermed også angsten. Det er angsten og tankene som ligger bak som må jobbes med, da vil også rødmingen på sikt forsvinne. Jeg håper alle skjønner at rødming er et psykisk problem? Eneste løsning er ikke å kutte denne nerven, det bør evt. være absolutt siste løsning, når alt annet er forsøkt. Jeg synes ikke det er riktig å nærmest oppfordre til operasjon, ved å si at operasjon er eneste løsning, for det er det ikke. Snakk med fastlege, be om henvising til en kognitiv terapeut eller psykolog, delta på angsmestringskurs, kort sagt prøv å jobb med deg selv.

Mann 60 skrev 11.02.2010:

Jeg ble operert i begynnelsen av juni 1997 av Christer Drott på Carlanderska sjukhemmet i Gøteborg. Da hadde jeg levd i 34 år på angstens rappe føtter. Alltid på flukt fra sosial kontakt. Etter operasjonen har jeg levd et tilnærmet normalt sosialt liv. Jeg hadde ikke vondt etter operasjonen, men ble advart mot hard fysisk anstrengelse i den første uken etterpå og var ikke borte fra jobben mer enn de 2-3 dagene jeg var i Gøteborg. Siden jeg alltid har sett på meg selv som en ganske normal person, så jeg ingen grunn til å orientere mine nærmeste eller venner om operasjonen. Rødming er etter min mening ikke et symptom på psykisk lidelse men et merkelig fenomen som i den ekstreme varienten er sosialt invalidiserende. Når ansiktet er ildrødt og glødende varmt, blir det meningsløst å skulle fortelle noen at man har et problem. Felles for rødmere er vel at vi har opplevd det som nærmest umulig å snakke om det og dersom vi snakket om problemet til fagfolk så fikk vi ingen god respons. Mottakelsen på Carlanderska og kontakten med Drott står for meg som en minneverdig positiv opplevelse som jeg aldri kunne fått i Norge.

Anonym skrev 11.02.2010:

Jeg har en venn som har et lite problem med rødming. Jeg tror egentlig at det er mest mentalt, kanskje hun innbiller seg at hun blir rød, og da er det jo ikke rart at hun blir flau, og vel, da rødmer hun (bare litt, da). Kan noen fortelle henne dette? Jeg vil ikke at livet hennes skal være ødelagt for alltid. Hvis dette fortsetter, kommer det bare til å utvikle seg i feil retning, og hun kommer til å ha ødelagt livet sitt (i hvertfall tror hun det selv). Tusen takk!

Mormor skrev 11.02.2010:

Det er leit å se hvor mange som sliter med dette problemet. Jeg er av den mening at den sosiale angsten mange føler kommer nettopp av rødmingen. Problemet har vokst seg stort, og alt dreier seg mer eller mindre om å prøve å ikke rødme. Det er en veldig slitsom og vond situasjon.

De som har gjennomgått en vellykket operasjon slipper dette problemet. Men det vil alltid være en risiko ved operasjon og alle reagerer ikke likt. Til deg Tyren, 47 år: Om du er kvinne har du antagelig startet på overgangsalderen, da forsterkes ofte problemet med rødming fordi man som oftest er varmere enn ellers. Østrogentilførsel kan hjelpe i endel tilfeller, men ikke alle ønsker å ta dette tilskuddet.

Det som nok vil hjelpe alle som rødmer er at man sier fra: Jeg har et stort problem - jeg rødmer for alt og ingenting - ikke bry dere om det, det er en kortslutning hos meg! Men det skal stort mot for å klare dette.

Det som er litt skummelt med at man rødmer er at en situasjon kan misforståes. F.eks. en kvinne som rødmer når en mann snakker til henne (eller vice versa) vil kanskje bli mistenkt for å være begeistret for denne mannen, og det kan være vanskelig å komme ut av enkelte situasjoner.

Det er neppe noen trøst, men det er mange flere rødmere der ute enn man selv tror - noen er tilbakeholdne så de ikke kommer opp i situasjoner, andre prøver å være sosiale og sliter med problemet.

Tyren 63 skrev 11.02.2010:

Mann 60: Du virker som en oppegående og fornuftig mann og jeg tror faktisk på det du skriver at eneste løsning er å kutte stressnerven. Fakta er at vi rødmere har et overaktivt sympatisk nervesystem, et nervesystem som er ikke-kontrollerbart. Da hjelper det lite med medikamenter eller samtaleterapi.

Må si det er veldig fristende å ta en slik operasjon, høres ut som en rett og slett får ett nytt liv. Hvor tok du operasjonen og hvor lenge måtte du vente? Hadde du vondt etter operasjonen? Hvor lang tid må en evt. være hjemme fra jobben? Fortalte du det til de rundt deg?

Mann 60 skrev 10.02.2010:

Operasjonen fjerner angsten og derved også rødmingen som er et resultat av angsten.

Tyren 63 skrev 10.02.2010:

Jeg kjenner meg igjen i nesten alle innleggene her, og det er forferdelig slitsomt å ha det slik. Jeg er nå 47 år og trodde jeg ville vokse det av meg, men nei. Har slitt med det siden ungdomskolen. For min del ødlegger det selvtillitten min som igjen har medført til sosial angst, og i tillegg syntes jeg at jeg mister min identitet. Jeg får jo aldri vært meg selv. På de dårlige dagene tør jeg til og med nesten ikke å se samboeren min i øynene, og tør i hvert fall ikke å si meningen min.

Jeg er veldig sosial når jeg har gode dager og trekker meg inn i meg selv og sier lite på dårlige dager. Det som er slitsomt er at jeg ALLTID planlegger hvert skritt jeg tar. Jeg går der det minst farlig å gå, setter meg der det er minst farlig å sitte. Jeg snakker med de som er minst farlig å snakke med. Det tærer på i lengden.

De beste situasjonene mine er når det er varmt og sol ute (er varm i kinnene), etter jeg har trent (er da allikevel rød), i dempet belysning (rødming syntes ikke så godt), i regnvær (har da regntøy/paraply som skjul), vinter (med kalde i kinnene). Det er merkelig, men værste setting for meg er på vår/sommern i vindstille overskyet vær. Jeg vet ikke hvorfor? Jeg har gått litt hos psykolog. Forresten godt råd mht den grønne kremen fra Biotherm, den skal jeg prøve. Har forresten et lite tips som i hvert fall hjelper meg i noen ubekvemme situasjoner: Høres kanskje dumt ut, men jeg klyper meg selv litt i kinnene og får da litt blodsirkulasjon og føler da som jeg allerede er litt rød i kinnene. Jeg har vurdert operasjon mange ganger og vurderer det ennå, men er som mange andre livredd for birvirkningene det kan medføre.

Jeg føler at jeg går rundt som en spent fjær hele tiden, får aldri slappet av i kroppen fordi jeg tror jeg skal rødme i enhver situasjon. Har derfor et spørsmål til dere som har gjennmogått operasjonen: ble dere helt kvitt den vonde angsten som sitter i kroppen hele tiden? Snakker dere med andre uten å tenke at rødmer jeg nå tro?

Røda skrev 10.02.2010:

Jeg prøvde den kremen mot rødming sist jeg var og trente, og jeg ble mindre rød i ansiktet, så den skjuler en del. Det eneste negative med den var at jeg måtte ta ganske mye pudder over for ikke å se likblek ut. Men anbefaler andre som sliter med rødme om å prøve denne før dere tenker på operasjon. Jeg skulle så gjerne ha hatt denne før da jeg gikk på ungdomsskolen og slet noe sinnsykt med fremføring osv. Nå er jeg 25 år og har fått sosial angst i tillegg.

Mormor skrev 10.02.2010:

Min datter ble operert i Gøteborg for noen år siden og er fornøyd med resultatet. Hun merker at hun svetter noe på ryggen, men det er et veldig lite problem i forhold til rødmeplagene hun hadde.

Dessverre ødelegger rødming så mye for et sosialt liv, så jeg skulle ønske alle dere som sliter med dette hadde fått hjelp. Om det skulle være en trøst så pleier det å gi seg litt når man blir eldre. Og det betyr også mye om man etterhvert klarer å le av seg selv og rødmingen, men som oftest har dessverre de fleste rødmere alt for lav selvtillit til dette.

Det hjelper kanskje litt at man blir så sint på hele rødmeproblemet at man gir det huden fullt av kjeft? Bli sint!

Forøvrig skader man jo ingen ved å rødme, det kan til og med hjelpe andre usikre mennesker til å føle at "det er heldigvis ikke bare meg". Lykke til og alt godt ønskes dere.

Anonym skrev 09.02.2010:

Jeg har slitt med rødming i 3 år nå, og for noen dager siden bestemte jeg for å dra til legen. Jeg sa til han at jeg tror jeg har rosacea men legen visste ikke så mye om dette så han henviste meg til en hudlege med en gang. Nå venter jeg bare på brev fra hudlegen. Er det noen her som har vært hos hudlege om rødming eller rosacea? Hvilken behandlinger har de? Takk for svar.

Vivi skrev 08.02.2010:

Jeg er for tiden uten e-mail så ring meg i stedet hvis dere ønsker kontakt eller har spørsmål. Mitt nummer er 93084886.

Vivi Sandengen

Jente 14 skrev 07.02.2010:

Jeg sliter veldig med rødme, og har slitt med det siden jeg var ti år gammel. Jeg klarer nesten ikke å snakke med noen uten å rødme. Det er helt grusomt. Rødmingen har ødelagt livet mitt helt. Det er denne irriterende følelsen som bærer inni meg hele tiden. I tider rammes ikke rødmen så hardt, men i andre tider sliter jeg fryktelig. Jeg rødmer flere ganger daglig, noe som gjør det veldig vanskelig for meg å være sosial og gald. Tristheten er ofte over meg pga. dette. Jeg merker faktisk at humøret har en del å si, for dersom jeg er lei meg hele tiden blir det bare enda verre, mens hvis jeg i blandt er glad så glemmer jeg rødmen litt og da sliter jeg ikke like ille.

Det er veldig mye jeg ville ha gjort, men som jeg ikke har turt siden jeg er redd for å drite meg ut. Jeg sliter også med å handle i butikker, fordi i det jeg står i kassa begynner jeg bare å tenke på rødmen, og da kommer den med en gang. Frisøren klarer jeg heller ikke å være hos. Rødmen kommer bare så lett. Jeg kan rødme av ingen ting, bare jeg tenker på den kommer den.

I blandt frister det fryktelig å ta operasjonen, det å bli kvitt plagsomheten ville vært en drøm. Men jeg er bare en ungdom enda, så operasjonen er vel ikke særlig bra for meg.

Flere kommentarer:

0	1	2	3	4	5	6	7	8	9
10	11	12	13	14	15	16	17	18	19
20	21