Rødme - kommentarer side 14.

Fortsettelse av kommentarer fra side 13 om rødme.

J20 skrev 31.01.2010:

Røda: Jeg kan vel ikke akkurat si at den funker så bra at du kan regne med å ikke bli rød når du trener. Men jeg trener med kremen og foundation på og jeg blir betydelig mindre rød i ansiktet. Er vel mest i andre sammenhenger jeg mener at den fungerer. Alle blir jo rødlett i kinnene når de trener, men jeg tror nok ikke du kommer til å bli sprutrød lengre. Tja, den er veldig fet. Jeg har alltid hatt litt uren hud, så jeg synes faktisk sminken min ser finere ut med den under. Men hvis du bruker gode renseprodukter osv, så burde det gå greit.

Irene skrev 30.01.2010:

Vil bli rødmefri. Jeg føler alltid jeg går med halen mellom bena. Nytt år og nye muligheter!

Kristine skrev 30.01.2010:

j 32: Jeg blir rødflekkete i kinn, hake, bryst, hals, ører eller av og til ser jeg ekstremt solbrent ut i hele fjeset. Jeg kan rødme bare av å snakke med noen i telefonen eller få besøk av en venn. Det er angsten eller tanken på å rødme som gjør meg rød. Jo mer stresset jeg er jo fortere skjer det, men nå foregår det hele dagen. Jeg sliter mest med disse flekkene. Har vart i noen år nå. Nesten hver gang en ny sosial setting forekommer i løpet av en dag, da kommer de røde prikkene. De varer i en halv time cirka. Når jeg er ferdig rødmet føler jeg at jeg kan snakke, da er jeg litt tryggere, men det er så sykt slitsom. Sliter nå med sosial angst. Prøvd psykolog og betablokkere uten hell. Har skrevet langt brev til legen om hvordan det er å leve med dette problemet, altså nesten uutholdlig. Vurderer nå operasjon.

Knut skrev 23.01.2010:

Den beste måten å bli kvitt rødming er å akseptere at man rødmer. Høres kanskje ikke lett ut, og det er utrolig vanskelig, men klarer du du er du godt på vei til et rødmefri liv. Eneste grunnen til at man rødmer er frykten for rødming. Frykten for frykten er den verste å komme over. Så neste gang du rødmer, bare tenk so what, de fleste tenker bare på seg selv uansett, tro meg du er ikke verdens midtpunkt. Selv om du tenker at andre tenker f.eks. stygt om deg, eller tenker at du er rar, hva så? Du lever et liv, ikke la livet ditt bli styrt av slike tanker. Jeg rødmer mindre og mindre.

Røda skrev 22.01.2010:

j20: Hvordan vet du at du ikke rødmer? Bra at den fungerer for deg. Jeg har kjøpt den, og har tenkt å bruke den neste gang jeg drar og trener, blir omtrent like rød etter en hard treningsøkt som når jeg rødmer, så da kan jeg se meg i speilet etterpå og se om det vises. Er et under for meg hvis den rødfargen kunne blitt skjult. Men kremen er jo ganske fet, får man uren hud av den?

Frøken Rød skrev 19.01.2010:

Jeg mener at det er tankevekkende at Sverige ikke foretar disse operasjonene mer (så vidt jeg vet). Jeg synest også det er ille at noen i det hele tatt får slike alvorlige bivirkninger - uansett om de er i mindretall eller i flertall. I alle fall, Inger, min rødming er som de fleste andres svært situasjonsbetinget. Jeg rødmer f.eks. spesielt i diverse sosiale sammenkomster. Dette begynte på ett eller annet tidspunkt og da har altså hjernen lært seg at dette er farlige situasjoner. Det som da er viktig er å rett og slett motbevise dette. Jeg unngår aldri disse sosiale situasjonene, istedet oppsøker jeg de. Det hjelper veldig, og jeg merker at jeg ikke lenger har noe særlig angst for en del av disse situasjonene, som før var veldig angst-vekkende. Fremdeles gjenstår det en god del, men jeg jobber mye med meg selv, og jeg ser framskritt. Jeg står på venteliste hos psykolog og håper dette kan hjelpe meg ytterligere på veg.

Det høres enkelt ut, men det er viktig å lære seg at de situasjonene man rødmer i, ikke er farlige. Om man lærer seg dette, vil også rødmingen avta. Dette er grunnleggende innen kognitiv terapi som jeg har stor tro på og som jeg skulle ønske at også andre her inne hadde.

Inger skrev 18.01.2010:

Takk for svar, jente 25. Vi møttes på treffet i oslo i deseber. Det var veldig hyggelig, givende og nyttig. Ja, det er veldig viktig å ikke glemme de problemene man hadde før inngrepet. Jeg tror ikke for noen av oss som har latt seg operere at det har vært en lettvindt løsning. Jeg tror heller ikke at legene som utfører disse operasjonene ville gjort dette flere ganger i året hvis tilbakemeldinger fra tidl. pasienter var mest negative. Jeg synes det er utrolig deilig å kunne snakke med mennesker uten å være livredd for å rødme.

Jente 25 skrev 18.01.2010:

Husker jeg så på puls rett før jeg skulle opereres og ble veldig i lei meg av det. Sier ikke at man ikke bør se det, for dette er jo 2 ekte historier, men ha i bakhodet at dette er 2 veldig uheldige, særlig hun ene. Hun er desuten operert for svette, da skjærer de over et større nivå enn ved rødming.

Siden dette har vist seg å gi større bivirkninger gjør de ikke dette mer. synes puls bare la vekt på disse bivirkningene og ikke hadde forståelse for hvordan rødming kan ødelegge livskvaliteten totalt.

Operasjon bør uansett være siste utvei for noen får store bivirkninger, men jeg tror ikke det du sier frøken rød, at de som er fornøyde er i mindretall. Hvilken interesse skulle norske leger betalt av staten ha av å operere folk da?

Tonje skrev 18.01.2010:

Nå har jeg lest igjenom de fleste kommentarene, og kjenner meg igjen i alt sammen. Liker følelsen av at det ikke bare er jeg som sliter med rødming. Det var i 1.videregående jeg startet med å rødme. Første gangen jeg merket det var når en vennine sa: Du ble helt rød i trynet. Da gikk det inn på meg og jeg rødmet konstant. Nå går jeg 2.videregående og har det enda verre. Rødmer bare læreren spør meg om noe i klassen. Prøver virkelig og kontrolere det, men når jeg tenker på det kjenner jeg at jeg blir enda mer rød. Til uken skal jeg ha prøvemuntlig. Jeg har gruet meg 2 uker før jeg skulle opp. Jeg gruet meg ikke til å sitte sammen med læreren og fortelle om det jeg har oppgave om, men gruer meg til å rødme. Jeg syntes rødmingen hindrer meg til å gjøre veldig mye. Det hindrer meg i å være sosial. Med en gang jeg får litt ros kjenner jeg at varmen iler seg oppover ryggen, utrolig ubehagelig opplevelse. Jeg vil virkelig bli kvitt rødmingen, men er usikker på hvordan. Vil helst klare og kunne kontrollere det. Håper det blir bedre med tiden, at selvtillitten min øker.

Inger skrev 18.01.2010:

Ja, helt enig, drastisk er det. Rødmingen ga meg et psykisk problem. Jeg satt i helspenn hele tida, trakk meg bort, slukket lys osv. Frøken rød, har du eksempler på at terapi, samtaler med psykolog har vært redningen for rødmere? Jeg stolte på tallmaterialet jeg fikk fra sykehuset i forkant der det kom fram at de aller fleste var fornøyde, men dette er kanskje ikke til å stole på? Hvordan løser du dine rødmeproblemer, jeg fikk så utrolig dårlig livskvalitet av alltid å gå rundt å være redd for å bli rød.

Frøken Rød skrev 18.01.2010:

Psykiske problemer i tillegg til rødming? Rødming ER et psykisk problem, og bør behandles deretter. Å kutte en nerve bør være absolutt siste utvei. Jeg ville aldri gjort dette selv, ikke bare fordi jeg ville være redd for et økt svetteproblem i etterkant, men fordi jeg synes det er så veldig drastisk å kutte en vital nerve, når det fins så lite forskning på dette. Puls-programmet er jo på ingen måte skrekkpropaganda, men intervju med to mennesker som er veldig misfornøyd med operasjonen, og der iallefall en av de føler at livet etter har blitt mye verre. Det finnes nok fornøyde mennesker også, men de må da være i mindretall, og er den sjansen verdt å ta?

Inger skrev 17.01.2010:

Jeg har jobbet med rødmeproblemet mitt halve livet, minst. Nå er jeg snart femti år. Å velge å ta operasjon var ingen lettvindt løsning for meg. Jeg var i tvil hele tiden selv på togreisen inn til sykehuset. Men jeg hadde i det siste fått så mye sosial angst pga. hele tiden å ha fokus på at jeg ikke måtte rødme. Jeg begynte til og med å takke nei til besøk hos mine nærmeste venner. Slik kunne jeg ikke ha det. Jeg som i utgangspunktet både er glad i sosiale sammenkomster og har en jobb der jeg daglig møter mennesker øye til øye. I dag har jeg vært på en lang skitur, en test i forhold til svetting. Jeg pratet avslappet med de jeg gikk sammen med uten å være redd for å rødme. Jo, jeg svettet mye mer på rygg, mage og lyske enn jeg pleier, men tror ikke noen så det. Det var i allefall godt å merke at ikke kondisjonen ser ut til å ha blitt svekket pga. operasjonen. Fint hvis flere vil fortelle om sine erfaringer etter operasjon. Jeg burde nok gått inn og sett på pulsprogrammet, men våger ikke. Gjort er gjort og statistikker viser vel at flesteparten er fornøyd med å ha tatt operasjonen.

Mann 60 skrev 17.01.2010:

Jeg oppfatter NRK Puls-programmet som skrekkpropaganda. En spørreundersøkelse viste at 96% av opererte rødmere var fornøyd 2-3 år etter operasjonen. Den første tiden var man i Sverige ikke nøye med utvalg av pasienter og man opererte en del mennesker som hadde psykiske problemer i tillegg til rødmingen. Disse fremstod i ettertid som misfornøyde. Dersom man lider av sosialt invalidiserende rødmning, setter man livet på vent ved å bruke år på behandlingsteknikker som ikke virker. Stressnerveoperasjonen fjerner sosial angst.

Frøken Rød skrev 16.01.2010:

Jeg anbefaler alle som vurderer operasjon å ta en titt på Puls programmet (NRK) som ble sendt 2. oktober 2006, samt en påfølgende episode 6. november. Disse programmene handler om svette/rødme-operasjoner og dens alvorlige bivirkninger. Hensikten er ikke å skremme de av dere som har tatt operasjonen, jeg vil bare informere dere som fortsatt vurderer det om at det er en sjanse å ta. Det er ikke sikkert at livet etterpå blir bedre. Prøv andre alternativ, og jobb med det selv om det tar mye lengre tid enn den enkle løsningen en operasjon synes å være.

Inger skrev 14.01.2010:

Jeg prøvde ikke terapi først, frøken rød. Jeg snakket litt med en psykolog om problemet ,men orket rett og slett ikke å gå løs på en lang terapiperiode som ærlig talt for meg ikke jeg tror ville funket så bra som en operasjon. Det er en tidkrevende greie. Jeg begynte å bli asosial i forhold til rødminga mi og jeg ble så deprimert av det å oftere og oftere sitte i helspenn selv hos venner fordi jeg var redd for å rødme. Operasjonen ble nok min redning. Jeg gruer meg litt til varmen i sommer.Da merker jeg at jeg svetter mer. Jeg får prøve å kle meg deretter. Det viktigste akkurat nå er at jeg føler jeg har mye mer ro i kroppen og gleder meg over sosiale sammenhenger. Jobb, prat, det føles nesten som om blodtrykket også er blitt lavere fordi jeg slapper mer av.

Jente 25 skrev 14.01.2010:

Hei! Det ble spurt om hva som ble pratet om på møtet tidligere her. De som var der hadde veldig ulike erfaringer etter operasjonen. Noen veldig misfornøyde, andre fornøyde og en som hadde operert for ikke lenge siden og kanskkje ikke vet helt enda. Hva de andre sa kan de skrive selv hvis de ønsker.

Jeg er av dem som er fornøyd med operasjonen, er ca 9 mnd siden jeg opererte nå. Jeg svetter litt mer på ryggen og blir muligens litt mer klam på føttene enn før. Svettingen er bare når det er veldig varmt eller når jeg trener. Ikke så mye at det synes gjennom en vanlig skjorte.

Til dere som tror man ikke kan trene så gjelder ihvertfall ikke det alle. De 2 siste mnd har jeg trent 2-3 ganger i uka. Det går helt fint. Jeg tror ikke jeg har rødmet siden operasjonene, men er veldig redd for å starte å rødme igjen siden noen sier det har kommer tilbake. Er også fortsatt redd for at ekstrem svette skal komme.

Dette var altså min mening. Jeg er 100% fornøyd men operasjonen. Nnoen av de andre som møttes i oslo var ikke det. Så det er ulike meninger om saken :)

Jeg har ikke prøvd terapi, men er liten tvil om at rødmingen for min del var psykisk i den forstand at jeg var redd for å rødme hele tiden og dermed ungikk situasjoner jeg kunne rødme i. På samme tid var det også fysisk sånn at jeg ble lett rød (eks. ved fysisk aktivitet, bare jeg hostet så ble jeg jo litt rød selv om jeg satt alene) Jeg tror at hvertfall for min del var det både fysiske og psykiske grunner til rødmingnen min.

Jeg har troen på at terapi kan redusere problemet ved å forandre måten å tenke på, altså at man ikke tenker på rødming hele tiden. Til mann 60, artig med artiklene du refererer til.

Frøken Rød skrev 14.01.2010:

Mann 60, du skriver at du hadde forsøkt alt annet før, både av terapi og medikamenter. Forsøkte du, Inger, terapi først? Hva med dere andre som valgte å operere dere? Jeg spør fordi jeg ønsker et svar på om terapi altså ikke fungerer. Jeg håper jo at en psykolog kan være løsningen for meg selv. Er det noen her inne i forumet som går til terapi pga. rødming?

Inger skrev 13.01.2010:

Rødmeoperasjonen har gitt meg et nytt liv. Det er kjempegodt å være i sosiale sammenhenger uten å ha fokus på rødming. En stor angst er borte vekk. Jo, noen bivirkninger er det, men foreløpig er de til å leve med. Jeg tror ikke jeg har rødmet en eneste gang etter operasjonen. Jeg slapper nemlig av. Så flott om dere andre som er fornøyde også kan si noe om det her.

Mann 60 skrev 13.01.2010:

"Hva er rødming? Ingen vet sikkert, men det kan ødelegge livet ditt"

Slik begynner artikkelen om Christine Drury i The New Yorker den 12.februar 2001. Dette er kanskje det mest innsiktsfulle og lesverdige som har vært skrevet om rødming i nyere tid. Ved å søke på Christine Drury i f.eks kvasir får man som treff nr.2

En felles erfaring for rødmere i møte med norsk helsevesen synes å være at det er vanskelig å bli tatt på alvor. Mangelen på kunnskap og innsikt er påfallende.

Dette er merkelig fordi rødming som invalidiserende problem, har vært grundig behandlet av en nestor i norsk psykiatri, Harald Schelderup, i hans bok Nevrosene og den nevrotiske karakter (Gyldendal 1940). På side 14 gir han flere eksempler fpå rødmernes problemer, og på side 33/34 siterer han den tyske psykiater W.Stekel:

"Stekel skriver i sitt store verk om de nervøse angsttilstander om de pasienter som særlig sterk grad lider av denne angst for å rødme (og svette):"

"Angsten for å rødme gjør dem mennesky; de blir særlinger, eienstøinger. Bare sjelelegene kjenner de navnløse kvaler, som disse syke lider under."

Det er sterke krefter som driver den ekstreme rødmingen. Min erfaring er at medikamenter, psykoterapi, psykoanlyse, tankekontroll eller vedvarende eksponering til belastende situasjoner, ikke fører til bedring i tilstanden.

Operasjonen som kutter stressnerven er det eneste som har gitt resultat for meg og jeg har ikke hatt nevneverdige bivirkninger. Problemet med bivirkninger kan være overdrevet. Spørsmålet som bør diskuteres er hvordan vi kan få norske helsemyndigheter til å ta problemet med ekstrem rødming på alvor.

Frøken Rød skrev 13.01.2010:

Jeg kan skjønne at noen velger å operere seg, når rødmingen til slutt tar fullstendig overhånd. Men dere som fremdeles vurderer det; tenk nøye etter. Jeg synes jeg leser mer om kjipe bivirkninger enn at noen er fornøyd. Husk at rødming er psykologisk betinget. Det er viktig å utfordre seg selv, oppsøke og gå inn i de angstfylte situasjonene som trigger rødming. Først da vil dere oppleve at dere faktisk har kontroll og angsten vil gradvis slippe taket. Det er vanskelig, men tro meg, det fungerer, om en bare tør og gir det litt tid.

Kalle, botox blir ikke brukt her i Norge, det skal visstnok ha en effekt, men en veldig kortvarig en. Dessuten er det kostbart da det er snakk om et stort område (kinnene)

j20: takk for tips. Utrolig bra at du føler den hjelper så godt.

Flere kommentarer:

0	1	2	3	4	5	6	7	8	9
10	11	12	13	14	15	16	17	18	19
20	21