Rødme - kommentarer side 18.

Fortsettelse av kommentarer fra side 17 om rødme.

Tipsrød skrev 26.10.2009:

Hei folkens, jeg synes det er veldig betryggende å lese at andre folk har det helt likt som meg. Det er ille, men noe man må lære å leve med. Det kan tenkes at det er det siste man vil høre. Alle på trinnet mitt vet omtrent at jeg rødmer, men driter i det. De som mobber eller erter pga. rødming har et stort problem. Finn ut hva som får deg til på rødme. De fleste rødmer pga. sosiale, sjenerte og flaue tilfeller.

Mitt råd er kanskje å prate med foreldre eller psykolog. Få det ut ved å prate med noen om det. Hypnose kan kanskje fungere også. Ønsker alle sammen et fint liv, lev det. Ikke bry deg om de som erter, de vil du ikke ha kontakt med senere uansett om du går på skolen.

Jente skrev 22.10.2009:

Er det noen av dere som har snakket med Vivi Sandengen? Jeg sendte mail til henne for over en uke siden, men har ikke fått svar. Har ikke så veldig lyst å ringe.

Meg25 skrev 22.10.2009:

Frøken Rød: Jeg rødmer og i slike situasjoner, har til og med blitt sånn i det siste at hvis jeg er nervøs og tenker håper ingen spør meg om noe nå så rødmer jeg da og. Jeg bruker selvbruning og sminke, siden jeg føler meg mer naken hvis jeg er bleik. Men jeg vet at rødminga vises uansett, jeg blir helt knall rød i hele ansiktet, og så er jeg nesten hvit på halsen. Så på meg hjelper det ikke noe særlig med sminke. Når jeg har trent og blir varm er jeg også helt knall rød. Det er som om det lyser rødt av ansiktet.

Mann skrev 15.10.2009:

Jeg har vært mye plaget med rødming. Noe som har hjulpet meg, f.eks. hvis jeg skal til jobbintervju, eller i et møte med noen, er å drikke mye iskaldt vann. Det får blodårene til å trekke seg sammen, så man ikke rødmer. Altså: Drikk mye iiissskaldt vann. Lykke til, fint med tilbakemelding.

Frøken Rød skrev 14.10.2009:

Til Gutt21 som skrev om de situasjonene der han opplever rødming. Jeg syns nesten det var litt godt å lese dette, da det er eksakt de samme situasjonene som jeg rødmer i. Når jeg får oppmerksomhet fra flere enn én, når jeg får et uventet spørsmål, eller når folk vil ha meg til å kommentere, utdype eller fortelle noe, spesielt om det dreier seg om meg. Men det jeg prøver å lære meg er at ingen av disse situasjonene er farlige. Det er ingen grunn til rødming og panikk, men jeg klarer bare ikke å sende beroligende signaler til hjernen min. Det jeg derimot gjør er å sitte og være stressa og vente til noen skal gi meg oppmerksomhet, og da rødmer jeg selvfølgelig når det faktisk skjer. Jeg overveide operasjon, men valgte å takke nei, da jeg syntes det var for mange bivirkninger. Jeg synest det er drastisk å kutte en nerve, da en ikke vet langtidseffekten. Men jeg har troen på psykologiske virkemidler og det å lære seg sakte men sikkert å være trygg på seg selv, og rett og slett prøve å tenke at det ikke fins spesielt farlige situasjoner. Til sist, noe jeg ofte ønsker meg er et speil rett foran meg i disse farlige situasjonene, der jeg faktisk kan se meg selv og hvor rød jeg evt. blir. Jeg føler nemlig at jeg blir så sinnsykt rød at det nærmest koker men jeg aner jo ikke hvor rød jeg faktisk blir. Kanskje det ikke ser så ille ut? Jeg bruker sminke, og lurer på hvor dekkende det faktisk er med sminke. Noen synspunkter?

Gutt 16 skrev 13.10.2009:

Jeg er nesten alltid rød i mine kinn. Jeg vet ikke hvorfor og jeg rødmer veldig lett. Det er veldig plagsomt. Jeg trodde at det skulle gi seg utover åra men etter alle kommentarene på siden så virker det som om det ikke vil forsvinne.

Jente skrev 12.10.2009:

Er det ikke noen flere som har erfaringer med operasjonen?

Bare meg skrev 01.10.2009:

Jeg har slitt med rødmingen i maange år, og har nå fått sosial angst av det og. Ikke så rart det når folk har kommentert det i alle år, og bare ser rart på deg når du rødmer. Hvorfor kan de ikke skjønne at det værste de gjør er å stirre på deg når du rødmer, men heller se bort så du kan lære deg selv å takle det? Jeg vil ta operasjonen til tross for alle bivirkningene, men jeg har enda ikke vært hos legen da. Bare utrolig kjipt hvis operasjonen ikke vil hjelpe, det er jo siste mulighet. Er veldig spent på hvordan det gikk med deg, Linn.

Jente, 14 år. skrev 26.09.2009:

Hei, jeg har lest alle kommentarene her inne og akkurat som dere så sliter jeg med rødming. Jeg rødmer av hver eneste lille ting og mange kommenterer dette. Da blir jeg enda rødere. Jeg er bare 14, så kommer ikke til å ta noen operasjon, men jeg lurte på om dere har noen kjerringråd? Som feks bland honning og melk og varm opp. Jeg sminker meg ikke, vil ikke begynne med det heller så ikke kom med slike tips. Heller ikke kremer.

Men er det noen som vet om rødminga forsvinenr utover i livet? Har nesten aldri rødmet før, begynte nå for 1 år siden. Altså når jeg begynte på ungdommskolen. Har mange venner osv, men det er så irriterende når gutter bemerker det. Og da blir jeg knæsj. Alle de andre rødmer ikke, eller aldri rettere sagt. Jeg gikk på Ju jutsu (kampsport), og det er ikke så vanlig for jenter, så når folk snakka om sparking, slåing, karate, ju jutsu, så ble jeg KNÆSJ rød! Så derfor sluttet jeg. Blir fortsatt knæsj rød når noen snakker om det. Hva skjer med meg? Hjelp!

Jente 25 skrev 22.09.2009:

Jeg brente over nervene. Vurderte en stund om jeg skulle ta klips, men kom frem til at jeg ville det som gjøres oftest, altså brenne over. Resulataet ved å brenne over eller bruker klips blir jo sikkert det samme, poenget er jo at signaler om at man skal rødme ikke kommer frem. Forskjellen på brenning og klips er jo at dersom man angrer kan man fjerne klipsene og noe forskning har vist at nerveceller har en evne til å kunne reparere seg selv, så kanskje defor noen har fjernet klipsene og blitt kvitt bivirkningene? Da jeg var å pratet med kirurgen første gang, (for ca 1 år siden) spurte jeg om han hadde satt på klips på noen før. Han sa han hadde gjort det på noen, da jeg spurte om de som hadde fjenet dem igjen hadde blitt kvitt bivirkningene svarte han at han ikke hadde fjernet noen klips da ingen hadde spurt om det.

Oslomann skrev 19.09.2009:

Hei, må også si meg enig i at det skal mye til at jeg også angrer på operasjonen. Takk for informasjon om at det er et forsøk igjen hvis det skulle bli slik at jeg starter å rødme igjen som noen opplever her. Det blir spennende å høre hvordan det går med deg linn, og dette med å sette klips på isteden for å brenne av nervene. Brente du over nervene ,jente 25, slik jeg gjorde eller satte du på klips også?

Jente 25 skrev 16.09.2009:

Lykke til til deg Linn. Jeg opererte selv for ca 5 mnd siden. Har ikke rødmet siden som jeg vet. Før operasjonen rødmet jeg ofte, mange som sa det til meg også. Av bivirkninger har jeg tørre håndflater, men dette løses lett ved at jeg smører meg ofte. Blir klam/ litt fuktg på ryggen når det er veldig varmt eller jeg er i hard fysisk aktivitet, men ikke så mye at det synes gjennom skjorten. Jeg er veldig glad jeg har tatt operasjonen. Er kvitt min sosiale angst, prater i forsamlinger uten å være nervøs, møter venner jeg ikke har pratet med på lenge. Leser jo her om mange som blir plaget med bivirkninger lenge etter operasjonen, men det skal mye bivirkninger til før jeg angrer på operasjonen som har gitt meg et nytt og bedre liv. Fint at du også forteller oss hvordan det går, Linn.

Linn skrev 16.09.2009:

Jeg skal inn og ta oprasjon på ahus nå på torsdag, altså 17.09. Jeg skal oppdatere her så dere får vite hvordan det har gått med meg, jeg skal sette på klips og ikke brenne nervene helt av. Dette blir spennende.

Rødmeren skrev 13.09.2009:

Det å rødme kommer i perioder, men ikke bry deg. Jeg har sluttet å tørre å gjøre ting fordi jeg rødmer, og er redd for å gjøre det igjen. Men bedre å gjøre det og rødme enn å la vær. Smil, og vær glad og drit i rødmingen. Blir man flau skal man rødme, hvis ikke er man ikke normal.

Gutt 17 skrev 05.09.2009:

Hei hei folkens, jeg og sliter med rødming, men jeg tror jeg har det verre en dere, for er det sånn med dere at dere bare rødmer av og til så har dere normal hudfarge i kinnene etterpå? For med meg er det noen annet. Jeg er nemlig rød hele tiden, hver dag. Jeg har to store røde meker som dekker begge kinnene mine, og jeg blir sprut rød i kulde og når det er varmt på bussen eller klasserom osv. Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg er så rød. Hater å sitte med andre folk og bli knall rød og vil bare løpe hjem og kjøle meg ned.

Gutt21 skrev 02.09.2009:

Hei, godt å se jeg ikke er alene når det kommer til den rødmingen. Rødming har vært et problem for meg siden jeg var rundt 10 år gammel. Sliter med mye av det samme som andre her forteller om. Jeg har alltid håpet at det var noe jeg skulle vokse av meg, men problemet har ikke forbedret seg.

For meg kommer det når all oppmerksomhet er rettet mot meg av flere personer enn 1, når jeg skal betale i butikken, når det er forventet at jeg skal si noe av betydning, som f.eks å forklare noe, fortelle en historie, eller svare på et uventet spørsmål osv. Rødmer også av og til når jeg sitter helt alene hjemme foran laptopen, altså helt uten grunn. Jeg kan tilogmed rødme ved å bare prate med min far eller mor. Så jeg tror ikke det kommer av trygghetsfølelse/selvtillit.

Jeg begynner å føle at rødming nå styrer mer og mer av livet mitt. Noe jeg syns er veldig dumt. Jeg sløyfer gjerne visse situasjoner og ting jeg egentlig har lyst til å gjøre. Så nå har jeg bestemt meg at jeg skal få hjelp.

Har tidligere prøvd å bare godta det, gjøre ting selvom jeg vet at jeg kommer til å rødme, men for meg så føler jeg meg ofte dårlig når jeg rødmer. Jeg klarer ikke å tenke klart (hjernteppe), jeg begynner gjerne å skjelve og får generelt sett en elendig følelse i hele kroppen. Så det er ikke verdt det for meg.

Svetter også litt i håndflaten og under beina, så lurer på om en operasjon er en god ide for meg? Er også litt redd for svettebivirkningene. Betablokkere er jeg også usikker på mtp at jeg trenger å prestere 100% da jeg har startet et krevende studie. Noen som har informasjon rundt dette?

Jeg er lei av å føle meg fenglset i min egen kropp, så håper det er hjelp å få, for både meg og alle dere andre som sliter med dette.

Rauda skrev 31.08.2009:

Finnes det krem mot rødming, eller er dette bare tull? Er det sånn grønn krem mot rød hud som menes da, for det blir jo ikke det samme. Hvor mye koster en operasjon mot rødming i Norge, og er det kun i Akershus de gjør dette? Er det under full narkose? Kjenner rødming hemmer med i mangen situasjoner, er livredd for at det skal komme for bli så rød, så rød. Sånn at folk bare ser rart på meg, og nesten bli litt ubekvemme. Skikkelig ubehangelig følelse, har lyst og gjøre noe med det.

Basse skrev 31.08.2009:

Problemet kjære rødmere er at de som er blitt kvitt rødmingene sin gjennom en operasjon eller på andre måter ikke sitter og googler på rødming lenger. De er kvitt problemet sitt og har fått nye problemer å bekymre seg over.

Jeg har det nesten sånn at jo mindre grunn det er til å rødme jo mer rødmer jeg (sammen med familie, nære venner etc.). Jeg kan godt prate og underholde en større folkemengde uten å rødme noe særlig. Da har jeg mer enn nok med å prøve å være morsom og da glemmer jeg hele rødmingen, og rødmer mindre.

Dette betyr at mye av dette er psykisk. Selv om jeg er overbevist om dette også er fysisk da jeg har fått høre at jeg er rød når jeg ikke en gang visste at jeg var det. Jeg skrev en gang til hu i foreningen Rød om problemet mitt, da var en av anbefalingene at jeg bl.a. skulle bytte jobb (da jeg er i mye møter i jobbsammenheng). Dette synes jeg var et dårlig svar.

Jeg har for lenge siden bestemt at rødmingen ikke skal få sette noe stopper for meg, da får jeg heller leve med det og så får enkelte synes jeg virker litt rar. Men det jeg lurer på, det må da finnes noen krem som kan fikse dette? F.eks. en krem som gir en eller annen kulde reaksjon når man blir varm. Jo mer stressa og varm man blir i fjeset, jo mer avkjølende virker kremen. Dette er jeg overbevist om hadde kunnet holde rødmingen mer eller mindre i sjakk.

Vet noen om noe sånt? evt. kan noen finne opp en slik krem så kjøper jeg villig.

Gutt 17 skrev 21.08.2009:

Det var godt å lese om andres problemer for å innse at man ikke var helt alene i verden. Rødmer selv mye men går opp og ned. På dårlige dager er jeg livredd for å få oppmerksomhet i folkemengder å rødmer på et blunk. Tror dette henger mye sammen med selvtilliten og selvfølelsen og skal prøve å jobbe med det framover. Er det noen som vet om noen kurs man kan gå på som er bra for å øke selvtilliten?

Hei 22 skrev 18.08.2009:

Heisan, jeg er tydeligvis en av dere. Jeg kjenner meg veldig godt igjen hos de fleste av dere, men har nå nylig begynt å tenke på hva jeg kan gjøre for å få slutt på rødmingen. Jeg har slitt med rødmingen siden første gang jeg så en pen jente da jeg gikk på barneskolen. Altså har jeg slitt med dette 11-12 år. Da jeg så denne pene jenten var jeg uheldigvis ikke alene og dagen etter fikk jeg kallenavnet rødtopp. Hehe, dette hjalp jo meg fint lite, og jeg ble da ett mobbe offer. Rødmingen min synes bare guttene var morsomt og rart, noe som da var mer enn nok grunn for å mobbe meg (disse som var mine gode venner), mens jentene så på dette som en slags sykdom (har sikkert noe med at jeg var mobb offeret) og sa ofte at jeg var stygg og ekkel. Videre på ungdomskolen kom jeg i klasse med en jente som hadde samme problemet, men hun sluttet plutselig med det. Hun sa hun hadde lært å kontrollere det, mens jeg ble skuffet og følte meg aleine nok en gang.

Jeg flyttet så vækk da jeg begynte på videregående, og heldig som jeg var havnet jeg i klasse med bare jenter, og det var også her jeg fikk min første kjæreste. Vips så var rødmingen borte? Hva skjedde, plutselig tenkte jeg ikke mer på det.

Da jeg flyttet tilbake etter noen år, og det var slutt med kjæresten kom problemene på rullende bånd, og det ble bare værre og værre. Rødmingen kom tilbake for fullt, etterhvert la jeg merke til en slags sjelving i nakken når jeg snakket direkte til folk og så de i øynene, føltes som om hele hodet ristet (Hva kan det være? Noen andre som har opplevd liknende?). Frykten for å få oppmerksomhet ble enorm og en god dag for meg var egentlig en dag der ingen hadde lagt merke til meg. Jeg ble så sint og følte at jeg måtte være alvorlig syk, og jeg så for meg at jeg måtte lide av angst. Med denne tanken borret inn i hodet kom depresjoner. Siden jeg følte at jeg slet så mye turde jeg ikke å oppsøke noen og be om hjelp (for innerst inne visste jeg hele tiden at det overhodet ikke var noe galt med meg, bare bagateller), så jeg kjøpte flere selvhjelpsbøker og fagbøker om alt jeg trodde feilte meg, men lite hjalp meg, men jeg lærte noe iallefall.

Det jeg kom frem til og som jeg føler har vært en slags løsning for meg var at jeg satte meg ned og laget en oversikt over alt jeg hadde lyst til å gjøre, hvilke interesser jeg hadde, og hvilke typer mennesker jeg likte. Så satte jeg igang med å gjøre noe som er meningen at vi skal gjøre: akkurat det vi selv har lyst til og med akkurat de personene jeg har lyst til å gjøre tingene med. Jeg kuttet nærmest alle bånd med de som bare har tråkket meg ned i driten, som jeg tidligere hadde sett på som venner, til og med bestevenner. Men nå har jeg de :) og jeg føler meg mye bedre og har det mye gøyere.

Jeg rødmer fortsatt, men tror trikset er å overbevise seg selv om at du ikke bryr deg om hva folk synes om deg. Det viktigste må jo være å synes godt om seg selv? Gjøre ting som gjør en glad og heller ta disse rødme dagene med en klype salt. Tror du virkelig at vi som rødmer har det så mye værre en folk som ikke gjør det?

Uansett er jeg veldig enig i folk her som har lyst å fjerne rødmingen, for jeg tror veldig på at dette kan forbedre livskvaliteten til mange. Kan også hende at jeg er på en bølgetopp nå, men jeg vil iallefall prøve å være der så lenge som mulig. Håper at folk som tar operasjonen forteller hvordan det siden har gått, og om det anbefales eller ikke. Ellers er jeg blitt veldig nyskjerrig på disse kremene og pillene som kan prøves. Hvor får jeg kjøpt dem, må jeg besøke fastlegen for å få resept?

Det var mye dette her, men lykke til folkens :)

Flere kommentarer:

0	1	2	3	4	5	6	7	8	9
10	11	12	13	14	15	16	17	18	19
20	21