Kjerringråd logo

Rødme - kommentarer side 9.

Fortsettelse av kommentarer fra side 8 om rødme.

inger skrev 2010-01-18:

Takk for svar, jente 25. Vi møttes på treffet i oslo i deseber. Det var veldig hyggelig, givende og nyttig. Ja, det er veldig viktig å ikke glemme de problemene man hadde før inngrepet. Jeg tror ikke for noen av oss som har latt seg operere at det har vært en lettvindt løsning. Jeg tror heller ikke at legene som utfører disse operasjonene ville gjort dette flere ganger i året hvis tilbakemeldinger fra tidl. pasienter var mest negative. Jeg synes det er utrolig deilig å kunne snakke med mennesker uten å være livredd for å rødme.

Frøken Rød skrev 2010-01-19:

Jeg mener at det er tankevekkende at Sverige ikke foretar disse operasjonene mer (så vidt jeg vet). Jeg synest også det er ille at noen i det hele tatt får slike alvorlige bivirkninger - uansett om de er i mindretall eller i flertall. I alle fall, Inger, min rødming er som de fleste andres svært situasjonsbetinget. Jeg rødmer f.eks. spesielt i diverse sosiale sammenkomster. Dette begynte på ett eller annet tidspunkt og da har altså hjernen lært seg at dette er farlige situasjoner. Det som da er viktig er å rett og slett motbevise dette. Jeg unngår aldri disse sosiale situasjonene, istedet oppsøker jeg de. Det hjelper veldig, og jeg merker at jeg ikke lenger har noe særlig angst for en del av disse situasjonene, som før var veldig angst-vekkende. Fremdeles gjenstår det en god del, men jeg jobber mye med meg selv, og jeg ser framskritt. Jeg står på venteliste hos psykolog og håper dette kan hjelpe meg ytterligere på veg.

Det høres enkelt ut, men det er viktig å lære seg at de situasjonene man rødmer i, ikke er farlige. Om man lærer seg dette, vil også rødmingen avta. Dette er grunnleggende innen kognitiv terapi som jeg har stor tro på og som jeg skulle ønske at også andre her inne hadde.

Røda skrev 2010-01-22:

j20: Hvordan vet du at du ikke rødmer? Bra at den fungerer for deg. Jeg har kjøpt den, og har tenkt å bruke den neste gang jeg drar og trener, blir omtrent like rød etter en hard treningsøkt som når jeg rødmer, så da kan jeg se meg i speilet etterpå og se om det vises. Er et under for meg hvis den rødfargen kunne blitt skjult. Men kremen er jo ganske fet, får man uren hud av den?

Knut skrev 2010-01-23:

Den beste måten å bli kvitt rødming er å akseptere at man rødmer. Høres kanskje ikke lett ut, og det er utrolig vanskelig, men klarer du du er du godt på vei til et rødmefri liv. Eneste grunnen til at man rødmer er frykten for rødming. Frykten for frykten er den verste å komme over. Så neste gang du rødmer, bare tenk so what, de fleste tenker bare på seg selv uansett, tro meg du er ikke verdens midtpunkt. Selv om du tenker at andre tenker f.eks. stygt om deg, eller tenker at du er rar, hva så? Du lever et liv, ikke la livet ditt bli styrt av slike tanker. Jeg rødmer mindre og mindre.

Kristine skrev 2010-01-30:

j 32: Jeg blir rødflekkete i kinn, hake, bryst, hals, ører eller av og til ser jeg ekstremt solbrent ut i hele fjeset. Jeg kan rødme bare av å snakke med noen i telefonen eller få besøk av en venn. Det er angsten eller tanken på å rødme som gjør meg rød. Jo mer stresset jeg er jo fortere skjer det, men nå foregår det hele dagen. Jeg sliter mest med disse flekkene. Har vart i noen år nå. Nesten hver gang en ny sosial setting forekommer i løpet av en dag, da kommer de røde prikkene. De varer i en halv time cirka. Når jeg er ferdig rødmet føler jeg at jeg kan snakke, da er jeg litt tryggere, men det er så sykt slitsom. Sliter nå med sosial angst. Prøvd psykolog og betablokkere uten hell. Har skrevet langt brev til legen om hvordan det er å leve med dette problemet, altså nesten uutholdlig. Vurderer nå operasjon.

Irene skrev 2010-01-30:

Vil bli rødmefri. Jeg føler alltid jeg går med halen mellom bena. Nytt år og nye muligheter!

j20 skrev 2010-01-31:

Røda: Jeg kan vel ikke akkurat si at den funker så bra at du kan regne med å ikke bli rød når du trener. Men jeg trener med kremen og foundation på og jeg blir betydelig mindre rød i ansiktet. Er vel mest i andre sammenhenger jeg mener at den fungerer. Alle blir jo rødlett i kinnene når de trener, men jeg tror nok ikke du kommer til å bli sprutrød lengre. Tja, den er veldig fet. Jeg har alltid hatt litt uren hud, så jeg synes faktisk sminken min ser finere ut med den under. Men hvis du bruker gode renseprodukter osv, så burde det gå greit.

Jente 14 skrev 2010-02-07:

Jeg sliter veldig med rødme, og har slitt med det siden jeg var ti år gammel. Jeg klarer nesten ikke å snakke med noen uten å rødme. Det er helt grusomt. Rødmingen har ødelagt livet mitt helt. Det er denne irriterende følelsen som bærer inni meg hele tiden. I tider rammes ikke rødmen så hardt, men i andre tider sliter jeg fryktelig. Jeg rødmer flere ganger daglig, noe som gjør det veldig vanskelig for meg å være sosial og gald. Tristheten er ofte over meg pga. dette. Jeg merker faktisk at humøret har en del å si, for dersom jeg er lei meg hele tiden blir det bare enda verre, mens hvis jeg i blandt er glad så glemmer jeg rødmen litt og da sliter jeg ikke like ille.

Det er veldig mye jeg ville ha gjort, men som jeg ikke har turt siden jeg er redd for å drite meg ut. Jeg sliter også med å handle i butikker, fordi i det jeg står i kassa begynner jeg bare å tenke på rødmen, og da kommer den med en gang. Frisøren klarer jeg heller ikke å være hos. Rødmen kommer bare så lett. Jeg kan rødme av ingen ting, bare jeg tenker på den kommer den.

I blandt frister det fryktelig å ta operasjonen, det å bli kvitt plagsomheten ville vært en drøm. Men jeg er bare en ungdom enda, så operasjonen er vel ikke særlig bra for meg.

Vivi skrev 2010-02-08:

Jeg er for tiden uten e-mail så ring meg i stedet hvis dere ønsker kontakt eller har spørsmål. Mitt nummer er 93084886.

Vivi Sandengen

anonym skrev 2010-02-09:

Jeg har slitt med rødming i 3 år nå, og for noen dager siden bestemte jeg for å dra til legen. Jeg sa til han at jeg tror jeg har rosacea men legen visste ikke så mye om dette så han henviste meg til en hudlege med en gang. Nå venter jeg bare på brev fra hudlegen. Er det noen her som har vært hos hudlege om rødming eller rosacea? Hvilken behandlinger har de? Takk for svar.

Mormor skrev 2010-02-10:

Min datter ble operert i Gøteborg for noen år siden og er fornøyd med resultatet. Hun merker at hun svetter noe på ryggen, men det er et veldig lite problem i forhold til rødmeplagene hun hadde.

Dessverre ødelegger rødming så mye for et sosialt liv, så jeg skulle ønske alle dere som sliter med dette hadde fått hjelp. Om det skulle være en trøst så pleier det å gi seg litt når man blir eldre. Og det betyr også mye om man etterhvert klarer å le av seg selv og rødmingen, men som oftest har dessverre de fleste rødmere alt for lav selvtillit til dette.

Det hjelper kanskje litt at man blir så sint på hele rødmeproblemet at man gir det huden fullt av kjeft? Bli sint!

Forøvrig skader man jo ingen ved å rødme, det kan til og med hjelpe andre usikre mennesker til å føle at "det er heldigvis ikke bare meg". Lykke til og alt godt ønskes dere.

Røda skrev 2010-02-10:

Jeg prøvde den kremen mot rødming sist jeg var og trente, og jeg ble mindre rød i ansiktet, så den skjuler en del. Det eneste negative med den var at jeg måtte ta ganske mye pudder over for ikke å se likblek ut. Men anbefaler andre som sliter med rødme om å prøve denne før dere tenker på operasjon. Jeg skulle så gjerne ha hatt denne før da jeg gikk på ungdomsskolen og slet noe sinnsykt med fremføring osv. Nå er jeg 25 år og har fått sosial angst i tillegg.

Tyren 63 skrev 2010-02-10:

Jeg kjenner meg igjen i nesten alle innleggene her, og det er forferdelig slitsomt å ha det slik. Jeg er nå 47 år og trodde jeg ville vokse det av meg, men nei. Har slitt med det siden ungdomskolen. For min del ødlegger det selvtillitten min som igjen har medført til sosial angst, og i tillegg syntes jeg at jeg mister min identitet. Jeg får jo aldri vært meg selv. På de dårlige dagene tør jeg til og med nesten ikke å se samboeren min i øynene, og tør i hvert fall ikke å si meningen min.

Jeg er veldig sosial når jeg har gode dager og trekker meg inn i meg selv og sier lite på dårlige dager. Det som er slitsomt er at jeg ALLTID planlegger hvert skritt jeg tar. Jeg går der det minst farlig å gå, setter meg der det er minst farlig å sitte. Jeg snakker med de som er minst farlig å snakke med. Det tærer på i lengden.

De beste situasjonene mine er når det er varmt og sol ute (er varm i kinnene), etter jeg har trent (er da allikevel rød), i dempet belysning (rødming syntes ikke så godt), i regnvær (har da regntøy/paraply som skjul), vinter (med kalde i kinnene). Det er merkelig, men værste setting for meg er på vår/sommern i vindstille overskyet vær. Jeg vet ikke hvorfor? Jeg har gått litt hos psykolog. Forresten godt råd mht den grønne kremen fra Biotherm, den skal jeg prøve. Har forresten et lite tips som i hvert fall hjelper meg i noen ubekvemme situasjoner: Høres kanskje dumt ut, men jeg klyper meg selv litt i kinnene og får da litt blodsirkulasjon og føler da som jeg allerede er litt rød i kinnene. Jeg har vurdert operasjon mange ganger og vurderer det ennå, men er som mange andre livredd for birvirkningene det kan medføre.

Jeg føler at jeg går rundt som en spent fjær hele tiden, får aldri slappet av i kroppen fordi jeg tror jeg skal rødme i enhver situasjon. Har derfor et spørsmål til dere som har gjennmogått operasjonen: ble dere helt kvitt den vonde angsten som sitter i kroppen hele tiden? Snakker dere med andre uten å tenke at rødmer jeg nå tro?

Mann 60 skrev 2010-02-10:

Operasjonen fjerner angsten og derved også rødmingen som er et resultat av angsten.

Tyren 63 skrev 2010-02-11:

Mann 60: Du virker som en oppegående og fornuftig mann og jeg tror faktisk på det du skriver at eneste løsning er å kutte stressnerven. Fakta er at vi rødmere har et overaktivt sympatisk nervesystem, et nervesystem som er ikke-kontrollerbart. Da hjelper det lite med medikamenter eller samtaleterapi.

Må si det er veldig fristende å ta en slik operasjon, høres ut som en rett og slett får ett nytt liv. Hvor tok du operasjonen og hvor lenge måtte du vente? Hadde du vondt etter operasjonen? Hvor lang tid må en evt. være hjemme fra jobben? Fortalte du det til de rundt deg?

Mormor skrev 2010-02-11:

Det er leit å se hvor mange som sliter med dette problemet. Jeg er av den mening at den sosiale angsten mange føler kommer nettopp av rødmingen. Problemet har vokst seg stort, og alt dreier seg mer eller mindre om å prøve å ikke rødme. Det er en veldig slitsom og vond situasjon.

De som har gjennomgått en vellykket operasjon slipper dette problemet. Men det vil alltid være en risiko ved operasjon og alle reagerer ikke likt. Til deg Tyren, 47 år: Om du er kvinne har du antagelig startet på overgangsalderen, da forsterkes ofte problemet med rødming fordi man som oftest er varmere enn ellers. Østrogentilførsel kan hjelpe i endel tilfeller, men ikke alle ønsker å ta dette tilskuddet.

Det som nok vil hjelpe alle som rødmer er at man sier fra: Jeg har et stort problem - jeg rødmer for alt og ingenting - ikke bry dere om det, det er en kortslutning hos meg! Men det skal stort mot for å klare dette.

Det som er litt skummelt med at man rødmer er at en situasjon kan misforståes. F.eks. en kvinne som rødmer når en mann snakker til henne (eller vice versa) vil kanskje bli mistenkt for å være begeistret for denne mannen, og det kan være vanskelig å komme ut av enkelte situasjoner.

Det er neppe noen trøst, men det er mange flere rødmere der ute enn man selv tror - noen er tilbakeholdne så de ikke kommer opp i situasjoner, andre prøver å være sosiale og sliter med problemet.

anonym skrev 2010-02-11:

Jeg har en venn som har et lite problem med rødming. Jeg tror egentlig at det er mest mentalt, kanskje hun innbiller seg at hun blir rød, og da er det jo ikke rart at hun blir flau, og vel, da rødmer hun (bare litt, da). Kan noen fortelle henne dette? Jeg vil ikke at livet hennes skal være ødelagt for alltid. Hvis dette fortsetter, kommer det bare til å utvikle seg i feil retning, og hun kommer til å ha ødelagt livet sitt (i hvertfall tror hun det selv). Tusen takk!

Mann 60 skrev 2010-02-11:

Jeg ble operert i begynnelsen av juni 1997 av Christer Drott på Carlanderska sjukhemmet i Gøteborg. Da hadde jeg levd i 34 år på angstens rappe føtter. Alltid på flukt fra sosial kontakt. Etter operasjonen har jeg levd et tilnærmet normalt sosialt liv. Jeg hadde ikke vondt etter operasjonen, men ble advart mot hard fysisk anstrengelse i den første uken etterpå og var ikke borte fra jobben mer enn de 2-3 dagene jeg var i Gøteborg. Siden jeg alltid har sett på meg selv som en ganske normal person, så jeg ingen grunn til å orientere mine nærmeste eller venner om operasjonen. Rødming er etter min mening ikke et symptom på psykisk lidelse men et merkelig fenomen som i den ekstreme varienten er sosialt invalidiserende. Når ansiktet er ildrødt og glødende varmt, blir det meningsløst å skulle fortelle noen at man har et problem. Felles for rødmere er vel at vi har opplevd det som nærmest umulig å snakke om det og dersom vi snakket om problemet til fagfolk så fikk vi ingen god respons. Mottakelsen på Carlanderska og kontakten med Drott står for meg som en minneverdig positiv opplevelse som jeg aldri kunne fått i Norge.

Frøken Rød skrev 2010-02-12:

Jeg merker at jeg er en tilhenger av samtaleterapi, og registrerer at svært mange her inne vurderer og ønsker operasjon. Ja, rødming skjer grunnet et overaktivt sympatisk nervesystem, og man kan ikke kontrollere selve rødmingen. MEN, man kan kontrollerer tankene som fører til rødming. Operasjon fjerner ikke angst i seg selv, den fjerner en nerve som gjør at rødmen forsvinner, og dermed også angsten. Det er angsten og tankene som ligger bak som må jobbes med, da vil også rødmingen på sikt forsvinne. Jeg håper alle skjønner at rødming er et psykisk problem? Eneste løsning er ikke å kutte denne nerven, det bør evt. være absolutt siste løsning, når alt annet er forsøkt. Jeg synes ikke det er riktig å nærmest oppfordre til operasjon, ved å si at operasjon er eneste løsning, for det er det ikke. Snakk med fastlege, be om henvising til en kognitiv terapeut eller psykolog, delta på angsmestringskurs, kort sagt prøv å jobb med deg selv.

Frøken Rød skrev 2010-02-12:

Jeg mener fremdeles ikke å kritisere eller på noen anne måte provosere de som har tatt operasjon, eller de som vurderer det. Det er jo selvsagt utrolig bra at noen har fått et nytt liv uten rødming etter denne operasjonen. Jeg mener bare at det er viktig å forså og jobbe med de tankene som faktisk ligger bak rødmingen, istedet for å ta den enkle og raske, men svært risikable løsningen som en operasjon er. Mann 60, jeg synst det er fint at du har positive opplevelser etter denne operasjonen, men jeg leser at rødming etter din mening ikke er et symptom på psykisk lidelse, men det er det helt klart. Man rødmer fordi man har angst for å rødme.

jente 25 skrev 2010-02-12:

Jeg er enig med frøken Rød i at operasjon bør være siste utvei. Noen vil kanskje samtaleterapi hjelpe og da bør man jo prøve det først og medikamenter, deretter vurdere om man vil opereres.

For min del forsvant den sosiale angsten etter operasjonen. For min del ville jeg aldri hatt sosial angst noen gang om det ikke var for at jeg rødmet unormalt mye (ble knall rød! Fikk kommentarer på det også) På samme tid er det jo flere som rødmer mye uten å operere seg for det, altså kan man jo si det er psykisk også.

Noen vil kanskje ikke bli kvitt sin sosiale angst selv om man opererer seg? Vi er jo ulike alle vi som sliter med dette også.

Kommentarside:  1    2    3    4    5    6    7    8    9   10    11    12    13    14    15    16    17    18    19    20    21   


Diskuter rødme

Fornavn/Kallenavn: Kommentar:

Personvernerklæring | Sidekart | © www.kjerringrad.com

ToppBlogg - toppliste for bloggere