Kvalme og omgangssyke - kommentarer side 2.

Fortsettelse av kommentarer fra side 1 om kvalme og omgangssyke.

Meg skrev:

Det er jo ingen som liker oppkast å omgangsyke, men det finnes ingen grunn til å ha fobi mot å spy. Dessuten, de fleste av dere som ikke har spydd siden dere var barn, vil huske det som traumatisk, men det er det ikke. Det er så enkelt som at kroppen sier ifra, nå er det bakterier ute å går, så nå må vi gjøre noe med det. Det er bestandig en grunn til at man spyr uansett. Når man er blitt eldre, så kan det ikke sammenlignes med hvordan det var i barndommen. Bit det i dere. Om man holder det inne så går man bare lengere med bakteriene i kroppen, og kan da ende med flere uker med kvalme. Bli voksne nå, det er faktisk ikke så ille som dere tror. Man føler seg så mye bedre etterpå.

Kilden skrev:

Jeg har akkurat vært i gjennom en solid runde med omgangssyke. Tror kanskje jeg ikke tålte den thai-maten jeg trøkka i meg tidligere. Alt kom i allefall ut igjen fra begge ender. Det hele var over en periode fra 5 om morgenen til klokka 12. Ingen søvn, og jeg lå i senga rett ut, uten noe energi. Omgagnssyke er det værste jeg vet om. Nå er utfordringen å prøve å spise litt og litt.

Syking skrev:

Jeg hater omgangssyke og har det akkurat nå. Det gjør så vondt, men det hjelper litt med cola. Hver gang jeg legger meg nedpå for å prøve å få litt søvn blir jeg bare enda verre, og må hoppe ut for å få det alt ut begge veier.

Lei av å være syk skrev:

Tusen Takk folkens. Dette hjalp meg.

Ingrid18 skrev:

Jeg kjenner meg igjen i følelsene til mange av dere som er redde for å kaste opp. Selv har jeg levd med emetofobi (fobi mot oppkast) og generell angst nesten hele livet. I løpet av de siste par årene har det bare blitt verre. Jeg blir veldig vaktsom om vinteren når fæle virus er ute og går, og det hender jeg våkner opp midt på natta fordi jeg er så engstelig at jeg blir kvalm. Kjenner at jeg er uggen i magen nå, til og med. Det er en skikkelig kjip fobi å leve med, da noen føler seg konstant kvalme og blir utrolig stressa og engstelig når det er mye prat om sykdom som går. Heldigvis kan man finne trøst hos andre som lider av det samme. Jeg trodde jeg var den eneste som hadde en slik fobi før jeg fant ut at det hadde et navn og at det faktisk var en veldig vanlig fobi å ha, så ikke fortvil, dere som føler dere utafor pga. oppkastangsten.

Ida skrev:

Jeg ligger i skrivende stund og er ganske kvalm. Jeg husker sist gang jeg var kvalm og innså at jeg kom til å kaste opp. Jeg var livredd. Så kastet jeg opp, og det var ikke så ille. Men tilbake til nå, jeg er som sagt ganske kvalm, og kjenner jeg har mest lyst til å kaste opp, for da er jeg helt frisk etterpå. Samtideig som jeg håper litt på at kvalmen skal gi seg.

Siren skrev:

Husk at det å kaste opp faktisk er et sunnhetstegn. Det betyr at kroppen kvitter seg med evt. bedervet eller giftig mat som den har fått i seg. Det er absolutt ikke noe moro å ha omgangssyke, det kan jeg skrive under på. Jeg pleier å verke i hele kroppen i to-tre døgn når det står på. Har heldigvis bare hatt det fire ganger som voksen.

Skikkelig angst skrev:

Jeg er livredd oppkast. Om kveldene sitter jeg og tenker at nå blir sønnen min syk og begynner å kaste opp. Hele tiden tenker jeg på det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har hatt denne angsten siden jeg var lita. Det har blitt verre siden jeg fikk sønnen min. Er det noen råd?

13år gamle bestevenner skrev:

Jeg sitter nå hjemme alene og lurer på hva det er som feiler meg. Jeg skulle stå opp kl 7 for å dra til skolen, så fikk jeg noe voldsomt til magevont. Jeg prøvde bare å ignorere det, så jeg gikk ned trappen, men så følte jeg at jeg komms til å falle ned. Jeg var så sinnsykt svimmel. Jeg kom meg ned, men med en gang jeg kom på badet, så begynte jeg å kaste opp. Så mistet jeg følelse i kroppen min, å ble iskald. Jeg kjente seriøst ikke kroppen min. Mamma kom løpende mot meg å holdt meg, men det var for sent, jeg hadde svimt av.

Jeg våknet med en kald klut i pannen å Mamma ved sofa kanten. Hun hadde kjøpt Cola til meg, for å få bort kvalmen, men det tok sin tid før jeg ble mindre kvalm. Senere skulle jeg sende melding til bestevenninnen min, for å be henne si ifra til læreren om at jeg ikke kom på skolen. Noen minutter senere ringte hun meg. Er du også syk? sa hun. Hun hadde akkurat samme symptomene som meg. Begge var hjemme alene, så vi snakket lenge i telefonen for å oppholde hverandre.

Så begynte vi å tenke litt, for noen dager siden var jeg og henne ut på en joggetur. Det var en utrolig varm dag, så vi tok en slurk av den bekken som var på siden av oss, for vi syntes den så så ren ut. Men det viste seg nå, at det ikke var det smarteste vi har gjort. Så jeg ble egentlig ganske lettet da jeg så denne siden. For da forsto jeg at det ikke var bare vi som hadde denne sykdommen.

Fortvilet 16åring skrev:

På onsdagen hadde jeg kjæresten på besøk, og selvfølgelig kysset vi. På morgningen på torsdag fikk jeg melding om at han hadde fått omgangssyke. Og siden jeg er en av de med enorm spyfobi, så har jeg googlet omgangssyken hele torsdagen men finner ikke ut om det er stor sjans for smitte. Nå sitter jeg her natt til fredag og har enda ikke merket noe. Vi kysset 13 timer før han fikk utbrudd. Er det noen som vet hvor lenge man er smittsom før utbrudd og om det da er stor sjanse for at jeg er smittet?

Blææ skrev:

Jeg sliter ikke med redsel for å spy, men faren for å spy når jeg er med folk og skal på turer o.l. Jeg hater den angsten, har vært til doktor som mener at angsten går vekk etter litt. Har ikke spydd på mange år, kanskje er det ikke så ille som jeg husket? Det er slitsomt med en slik angst. Er så redd for den dagen da jeg kommer til å merke at jeg er kvalm (mer enn jeg er til daglig, pga. angst) og jeg har vondt i magen.

Linda 21 skrev:

Jeg er helt livredd for det. I dag var det to stykker på jobben som reiste hjem pga dt, da jeg fikk høre hva det var med dem ble jeg helt varm inni kroppen. Det er en helt ille følelse. Ikke får jeg sove godt, og til tider kan jeg ligge og skjelve av bare tanken på at nå blir jeg syk av og til tenker jeg så mye på det at jeg blir psykisk kvalm, og tørr ikke gå ut blandt andre mennesker. Dette ødelegger livskvaliteten veldig og ikke minst det kan gå utover familielivet. Har en datter på 11 mnd som jeg ber til gud om at ikke skal få noe sånn dritt, enda jeg vet hun en dag kommer borti det. Det er så ille og tenke på at det er noe man MÅ gjennom. Har tenkt på og prøve behandlingsmåter pga dette, men tror den eneste måtet er og ta seg sammen selv. Så godt og se at man ikke er alene her i verden om og ha denne forferdelige fobien. Prøver og tenke positivt. Andre dager er bedre enn andre, men når tankene om det kommer da føler jeg meg litt fortapt.

Slinky skrev:

Nå er det 1 uke siden jeg var syk, sliter med emetofobi, men har blitt mye bedre, trodde jeg. Men neida, angsten slo til for fullt mens det stod på. Nå i ettertid så har sønnen min kastet opp, men det taklet jeg heldivis helt topp. Takket være at jeg var syk først. Merkelig at man skal være så redd. Man blir jo livredd jo. Jeg er 43 år og har slitt med dette omtrent så lenge jeg husker. Men jeg har kommet så langt at den ikke dominerer dagene mine lengre og da fungerer jeg helt normalt. Og dere som sliter med det samme vet jo hvor mye energi den tar fra oss. Jeg er overlykkelig og håper at jeg klarer å holde den i sjakk. Lykke til alle sammen her inne, jeg vet dere klarer dette, men det tar tid. Hvis det blir så invalidiserende som Mømø har det (har vært der selv) så søk hjelp. Jeg er helt enig med Hanne over.

Hanne skrev:

Mømø: Du må ta kontakt med helsesøster. Hun kan hjelpe deg. Dette er for vanskelig å klare alene. Du må gøre det nå før problemet blir større. Hvis det er veldig vanskelig å snakke om det, så skriv et brev og lever det til helsesøster på skolen. Det er jobben hennes å forstå slike saker. Det eneste som kan skje er at du får hjelp, ingenting annet. Jeg er selv mor til ei jente på din alder som har den samme angsten, så jeg vet hvor vondt dette er. Det skjærer meg langt inn i hjertet når jeg leser at du på 13 år sliter med dette uten å få hjelp.

Pørni skrev:

Jeg fikk omgangssyken i går, gikk hele dagen kvalm og med magesmerter så når det først kom ut var det rett og slett en lettelse. Måtte komme meg hjem fra jobb, ikke fullt så kult når du må gå en halvtime til bilen. Har ikke hatt det mer enn et døgn, men håper sannelig det går over snart. Kvalmen er desidert verst, men klarte i hvertfall i dag å få i meg mat i form av Ritz kjeks, noe jeg kan anbefale. Er man velidg kvalm tror jeg ikke noe er spesielt fristende. Det vokser jo i munnen. Lurer på om jeg skal få samboern til å kjøpe litt eplejuice. God bedring alle sammen. Hvis noen har bra tips i forhold til fast føde, så kom med det.

Tom skrev:

Da er vi dag nr 6. Har vært fin i nesten 2 hele dager. Når jeg spiser normalt igjen og fyller opp magen med mat ol. iløpet av en dag eller to, får jeg igjen kjøret om natten. Kan det være noe annet enn omgangssyken da? Har kun kastet opp 1 gang på 6.dager. Raper eggelukt de nettene jeg flyger på do også, som skjer hver 45-60 min.

Tom skrev:

Mømø:
Hvorfor er du så redd for og kaste opp? Er du kvalm finnes det ikke noe bedre enn og få det ut den veien. Ikke er det farlig heller så.

Er i dag på dag nr 5 med omgangssyken, blitt litt bedre men er ikke god i magen ennå. Så dette ser ut til og være ett sint virus, som ikke slipper helt. Kan være fn en dag, mens neste er skikkelig møkk. Bokstavelig talt.

Håper jeg blir frisk iløpet av dagen. Jeg har andre planer for helgen siden hele uken har gått bort i senga/på do.

Mømø skrev:

Jeg er 13 år, går på ungdomsskolen. Jeg er livredd for å kaste opp. Hver gang jeg går i en folkemengde, holder jeg pusten, og puster ikke før de er langt borte. Klemming av venner sluttet jeg med for lenge siden. Jeg kan ikke engang dra til venner eller til stallen, siden jeg er redd for å kaste opp når jeg er der. Om noen jeg kjenner sier at de føler seg litt dårlig, får jeg panikk, og begynner som oftest å gråte. Problemet er at jeg greier bare ikke å si det til noen. Foreldrene mine er hardbarka arbeidsfolk, og mener at fobier og psykiske problemer bare er tull. Jeg klarer ikke å si det til venner, lærer, helsesøster, tante, noen som helst. Og jeg klarer ikke å leve et så innesperra liv. Jeg tør nesten ikke å gå ut engang.

Tom skrev:

Da er jeg på dag nr 3 i denne runden med omgangssyke. Sist runde hadde jeg i januar i år, så det ser ut til og være mye slikt som har gått/går om dagen? Håper dette går over snart.

Anne skrev:

Jeg ligger her med omgangssyke nå og har ikke klart å få i meg mat på 3 døgn. Desverre virker det ikke som om jeg blir noe bedre og jeg er så mega sliten. Det som har hjulpet meg litt er at jeg har prøvd å kaste opp så mye jeg kan, følelsen etterpå syns jeg er et lyspunkt i triste dager som dette. I tillegg til noen ibux for å dempe feberen. Jeg har prøvd å få meg søvn i de timene etter jeg kaster opp hvor jeg føler meg bedre og det har vært veldig deilig. Håper dette går over snart.

Flere kommentarer:
0 1 2 3 4 5 6 7
Søk etter råd:

Søk og se om du finner et kjerringråd som hjelper deg:

Populære tips
De 5 siste kommentarene:

Tørre øyne

Jeg har samme problem. Jeg kan ikke sove mer enn 2 timer så klistrer øyelokket...

Hikke

Å drikke fra feil side av glasset fungerer suverent. Jeg har testet ut det fler...

Fregner

Jeg har mye fregner i ansiktet og er ganske lei av de nå, har noen noen tips ti...

Kviser

Min vidundermedisin er Vademekum som du får kjøpt på apoteket. Den bruker jeg...

Nysing

Hvis jeg nyser lukker jeg nesa og munnen og presser ut....