Kvalme og omgangssyke - kommentarer side 5.

Fortsettelse av kommentarer fra side 4 om kvalme og omgangssyke.

Jente 25 skrev:

Det er ekkelt å kaste opp. Det er det ingen som liker, men heldigvis så går det veldig fort over. Om man har spist noe så er det faktisk ikke så ekkelt, for det er mye bedre å ha noe å kaste opp. Vann som kommer opp kjenner man nesten ikke. Det verste er å kaste opp bare magesyre, det er ubehagelig det. Jeg er bittelitt redd for det, men ikke så mye.

Slinky skrev:

Jeg har hatt emetofobi i utrolig mange år. Jeg er nå 42 år og har to små barn. Hva som startet det hele er helt uklart for meg. Ikke er det så viktig heller, det viktigste er nok å klare å håndtere den slik at den ikke overtar dagene mine igjen.

Under mitt første svangerskap var jeg kjempekvalm og brakk med i de første 4 mnd, og ofret ikke en eneste tanke på omgangssykefobien min. Barnet ble født og jeg var i lykkeland i omtrent 10 mnd. Da fikk han omgangssyke for første gang: spydde i ansiktet og inni nesen min. Da kom fobien tilbake med full kraft.

Heldigvis så ble hverken jeg eller min mann syke den gang. Men det har blitt endel runder etter denne gangen da hvor vi har lagt hele familien rakt ut i omgangssyke. Under mitt andre sv.skap så var jeg kvalm i 8 mnd. Men heller ikke da var redselen for omgangssyke så utpreget.

Den har kommet sterkere og sterkere til uttryk etterpå. Det utviklet seg til en angst. Det tok opp all min tid på dagtid, kunne ikke tenke på annet. Skvatt til når mobilen ringte (hva om det kunne være barnehagen som ringte og sa at en av de hadde kastet opp?). Jeg satt på nåler mens jeg hentet de i barnehagen for å høre om noen andre hadde blitt syke. Det opptok meg natt og dag i ca 3 år til det sa pang. Jeg begynte hos Psykomotorisk fysioterapaut som hjalp meg å finne fokus og pusten igjen. Åh så deilig det var å finne igjen til meg selv. Igjen til gleden over barna og de friske dagene.

Gleden til å gi av min energi istedet for å bruke den på bekymringen om oppkast. Jeg kan nok med hånden på hjertet si at det er bare dere som er her inne som kan skjønne den gleden dette har gitt meg å være fri igjen.

Jeg skal ikke male det altfor rosenrødt. Jeg har fortsatt tankene mine der innimellom, men de slipper raskere og er lengre tilstede i nuet. Jeg bruker ikke opp energien min til å katastrofe tenke på oppkast. Jeg har lært meg å kjenne på følelesen og redselen når den kommer for så å legge den til side.

I forrige uke lå min mann og minstemann med omgangssyke. Jeg kjenner at jeg har brukt krefter på å bekymre meg, men jeg har ikke vært livredd og det er et steg i riktig retning. Iallefall er jeg kjempestolt av meg selv fordi jeg har klart å ikke frike helt ut og bli livredd for at jeg skal få det.

Anja skrev:

Ligger med det samme akkurat nå, og etter 15 søvnløse timer med stirring i luften føler jeg meg bedre. Beste man kan drikke er cola, farris eller blåbærsaft. IKKE drikk vann. Jeg gjorde det og fikk tilbakefall med en gang. Mat er heller ikke lurt, da har du noe å kaste opp. Tving deg til sengs og ligg der et døgn. Det er beste medisin. Lykke til og god bedring alle sammen!

Skoleelev 15 skrev:

Jeg har slitt med dette i kanskje 5-6 år, men i perioder har jeg klart å kvitte meg med problemet. Etter jeg ble dumpa av en fyr som betydde veldig mye for meg, har problemet vært mye verre enn før. Jeg tror det startet da jeg som eneste i huset fikk omgangssyke/matforgiftning. Jeg er ikke helt sikker, og ikke var helt vant til følelsen og endte opp med å kaste opp på gulvet. Uff, nå griner jeg her. Jeg tror denne hendelsen har ført til angsten min, i og med at det var en veldig traumatisk periode da dette skjedde, nemlig skilsmissen til foreldrene mine.

Det å balansere skole og angsten er noe av det vanskeligste jeg har vært borti, spesielt fordi det er personer i klassen jeg ikke føler meg komfortabel med og hovedproblemet med angsten min er at jeg er redd for å kaste opp i offentlighet, og også å ikke rekke ned til doen. Jeg føler en viss skam knyttet til det å være spysjuk.

Etter å ha hatt kraftig utbrudd av dette siden 8. klasse innså jeg at jeg ikke kom til å klare meg gjennom ungdomsskolen uten hjelp, og jeg så allerede at karakterene mine gikk ned fordi jeg ikke klarte å følge med i timen. I tillegg til angsten sliter jeg også med et utrolig dårlig forhold til stemoren min som sliter på meg hver eneste dag, ryggproblemer, lav selvtillit og andre vanlige ganske problematiske ungdomsproblemer. Jeg har jo selvfølgelig i det siste også hatt en uutholdende kjærlighetssorg, og nå er livet bare kjempetungt. Så jeg har ikke bare angst, jeg har også depresjoner (i veldig liten grad, vel å merke. eller, jeg er ikke helt sikker egentlig)

Jeg tok det med angsten opp med mamma, og hun reagerte med å bli sur fordi hun mente jeg overdrev. Men hun fikset meg jo til slutt en samtale med psykiatrisk helsesøster på et familiesenter, så joda, hun er selvfølgelig veldig glad i meg, jeg kunne bare ønske hun ikke undervurderte meg og trodde at jeg til enhver tid prøvde å slippe unna skolen.

Nå har jeg vært litt kvalm hele uka, og det har ikke vært så problematisk ettersom vi har hatt vinterferie, men de siste tre dagene har det vært verre, og nå er jeg kjempekvalm og har vært det siden jeg la meg i går kveld. Nå er det en time til jeg må stå opp og jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre. Egentlig venter jeg bare på å spy, sånn at jeg vet at jeg er syk, og da blir jeg hjemme. Men om jeg ikke gjør det, så er det litt vanskelig å vite om jeg er syk eller ikke, og da kommer jeg sikkert til å gå på skolen. Men tenk om jeg spyr der? Det er en situasjon jeg er ute av stand til å takle. Nå har det gått omgangssyke i huset mens jeg har vært hos pappa, så det er godt mulig at jeg er smitta, men det kan godt hende det er noe helt annet som jeg kan takle mens jeg sitter i timen.

Om jeg er hjemme uten å egentlig trenge det, kommer mamma til å bli kjempesur. Men det er så utrolig vanskelig å vite uten ordentlig bevis på en måte. Jeg er ofte kvalm både fysisk og psykisk og har ofte sykdomssymptomer uten å egentlig være syk. Jeg vil jo helst være på skolen når jeg faktisk kan, men når jeg ikke tør så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er ikke bare lærerne og foreldrene mine som blir skuffet, men også meg selv, spesielt meg selv.

Jeg kunne ønske jeg ikke hadde dette forholdet til det å kaste opp, jeg har rett og slett ikke tid og kapasitet til å tenke så mye på det som jeg gjør. Jeg kan ikke tilpasse meg etter angsten min, det er for mye som pågår.

Nå skreiv jeg veldig mye, det er sikkert ingen som gidder å lese det engang.. men jaja, det var greit å få det ut. Nå får jeg heller finne en måte å klare meg gjennom skoledagen, helst uten å skulke.

Mats skrev:

Jeg har ikke noe annet enn pærebrus. Tror dere det funker?

Lill-Ann skrev:

Jeg har funnet ut at Ritzkjeks og paracet funker. Lå rett ut i går, men er bedre i dag. God bedring, alle sammen.

Jente19 skrev:

Oi, er tydeligvis ikke bare jeg som har denne intense skrekken for omgangssyke. Har hatt det siden jeg var kanskje 9-10 år, med tilhørende vasketvang. Husker ikke nøyaktig sist jeg kastet opp, men har gjort det flere ganger etter at jeg fikk denne angsten, og jeg kan fortelle at det fortsatt er like grusomt. I tillegg blir jeg også bil/buss/fly/båt/etc.-syk, så det er jo bare toppen. Tar alltid reisesyketablett på lange turer.

Som en eller annen sa her, kan det godt hende at det skal mer til for emetofobikere å kaste opp enn for andre pga. at vi har denne ekstreme "sperren". Når jeg har omgangssyke ligger jeg i timesvis (opptill 12 timer) før det kommer opp noe, mens f.eks. søsteren min bare ligger en time. Og hvis jeg har drukket for mye, spyr jeg egentlig ikke. Er bare dødelig kvalm og svimmel hele natten og morgenen. Jeg er jo både livredd for oppkast OG kvalme, så det gjør det jo ikke noe bedre.

Jeg er livredd for å få barn av denne grunnen. Hadde ikke taklet det i det hele tatt. Nå er det en stund siden min lillesøster var liten og slurvete med håndvasken, men jeg husker fortsatt hvordan jeg låste meg inne på rommet mitt med panikkanfall. Hva slags mor hadde ikke jeg blitt? Er også redd for å bli ufrivillig gravid og oppleve den såkalte morgenkvalmen. Hater omgangssyke og kvalme!

Slitsomt skrev:

Fikk omgangssyken mandagskvelden, satt på do med diarre og bøtta mellom bena så jeg fikk spy samtidig. Det var skikkelig slitsomt. Det pågikk hele natta. Jeg var på do hvert 10-15 minutt, både den ene og andre veien. Har virkleig ikke peiling på hvor mange ganger jeg har kasta opp siste døgnet, men tuller ikke hvis jeg tipper mellom 30-50 ganger. Fikk i meg litt av en loffskive i går, men med godt over 39 i feber, er det ikke all verden man orker. Jeg har fått i meg nok en skive i dag, men ikke noe mer. Fikk tips av legevakta om blåbærsaft, potetgull(!) og havregrøt, men hverken potetgull eller grøt er det jeg har mest lyst på nå, så det får bli urpøvd.

Huffameg skrev:

Mine småsøsken har hatt omgangsyke og nå ser det ut som de har smitta meg. Jeg har slitt med kvalme siden i går kveld og sliter forsatt med kvalme og litt smerter i magen. Tror dere at jeg kommer til å kaste opp? Jeg har emetofobi som dere kaller det, har hatt det siden jeg har vært 9 år, og det var da jeg spydde sist. Noen råd? Jeg har tenkt å ta meg en tur på butikken og kjøpe meg noe kjeks eller noe.

Floyd skrev:

Emetofobi heter denne slitsomme sydommen. Har fått det pga. en traumatisk opplevelse, og jeg har nå gått i over ett år uten å vite hva den var. Legen trodde det var mage og tarm problemer, og jeg fikk besked om å ta en gastroskopi (kamera i magen på sykehuset) dette tålte jeg ikke tanken på, og nektet. Jeg har selv ment lenge at dette er psykisk, siden jeg ikke er noe kvalm og spyredd hjemme hos meg selv. Jeg hadde rett, og nå går jeg til psykolog. Det hjelper allerede etter to timer hos han. Det er en angst, og det kan kureres. Jeg har det ihvertfall mye bedre. Jeg trodde også jeg var alene om dette.

Geir skrev:

Har levd hele livet med emetofobi. Leste idag for første gang alle komentarene på denne siden.Det gjør godt å være en blant mange med denne sykdommen.Har nettopp hatt omgangssyka. 17 timer i stekk, fra tidlig kveld til 9 på morgenen med oppkast og sjuttu som vi sier i Trøndelag. Rennebæsj! Diare! 7 ganger med kraftig oppkast tyner livet ut av meg. Det tok 5 dager før jeg var frisk. Fikk det da dattra fikk det i barnehagen. Barnehager er bakteriebomber sa sentrale Krf.politikere forleden. Nå må hygienen skjerpes. Så enig. Skal prøve kjerringråd neste gang. Pepper og ingefær. Takk for tips.

Ola skrev:

Noe som funker veldig godt er noen pusteøvelser. Jeg skal beskrive en under her, som pleier å funke imot kvalme.

  1. Først trekker du luft inn gjennom nesen, i 4 sekunder, så mye som du klarer.
  2. Så holder du all luften i brystet. Her holder du det i ca 3 sekunder.
  3. Press så luften ned i magepartiet, der du holder den i 3 nye sekunder.
  4. Etter det flytter dere luften ned i buken (nederste partiet av magen) hold der i 3 sekunder.
  5. Flytt luften oppover igjen, til magen, og 3 nye sekunder.
  6. Videre opp igjen til brystet i 3 sekunder til.
  7. Pust ut luft, så mye dere klarer, i 4-5 sekunder, ut av munnen.

Gjenta dette flere ganger etterhverandre, og dere vil merke kroppen slapper av mye mer, og kvalmen vil forsvinne etter noen runder. God bedring og lykke til.

Bonanza skrev:

Nei, det er ikke deilig og få denne sykdommen her. Sitter her og ser på sønnen min nå (snart 3) som ligger rett ut på sofaen med diaré og oppkast, syntes synn på dere alle. Men husk att det finnes mye værre ting en dette.

Krill skrev:

Ser at det er flere som sliter med matinntaket etter omgangssyke. Jeg fikk den forferdelige omgangen natt til mandag. Kastet heldigvis bare opp to-tre ganger (er også livredd for å kaste opp), men det kom jo selfølgelig andre veien også, og det varte 1-2 døgn. Nå når alt er over, har jeg fått i meg litt mat, men er fremdeles kvalm og uggen. Drikker masse vann da, det er lettere å få i seg drikke. Noen tips til dette?

Bekymret over rådene skrev:

Ser at det rådes bl.a. å ta omega-3 kapsler og pepper. Dette et det rene tøv. Omgangssyke forårsakes av virus. Pepperkorn forebygger absolutt ikke mot omgangssyke.

Lei av å spy skrev:

Samme som ole h. Jeg våknet med heftig kvalme rundt 9 i morges, og måtte spy. Dette pågikk helt til klokken 3. I mellomtiden drakk jeg kun vann, og det kom i retur. Kroppen min er så dehydrert og næringsløs at det er en skam. Jeg spiser ikke, men prøver å drikke cola, eplejus og farris. Noen ganger farris og eplejus blandet. Det hjelper.

Ole H skrev:

Har hatt kraftig omgangssyke i hele natt, og er så tørst som jeg aldri har vært før. Men jeg er redd for å kaste opp mer om jeg drikker? Jeg føler at hver gang jeg har drukket noe (kun prøvd vann) så har jeg kastet opp igjen litt seinere. Dette er fryktelig og utrolig slitsomt.

Doktor Dog skrev:

Cola er en myte. Det er jo bare sukkervann og utrolig kvalmende. Kommer bare rett opp igjen. Drikk heller Farris, eventuelt blandet med litt eplejuice. Men når det står på som verst vil alt du putter i deg komme rett opp igjen. Det eneste som hjelper er å ligge rolig. Frisk luft er også godt. Dette må man bare igjennom. Og til alle som har angst for å spy, du føler deg mye bedre etter du har spydd, kvalmen går litt bort for en stund, men kommer gjerne tilbake når du spiser eller drikker noe som helst. Forsøk å nippe litt vann av og til, ellers blir du veldig uttørket. Når jeg ble litt bedre spise jeg litt oppskårne eplebiter, og de ble jeg ikke mere kvalm av.

LilleMy skrev:

For å forebygge omgangssyke lønner det seg å drikke et glass Biola hver dag. Det funker! Når man først har fått det: Drikk ofte, men lite om gangen. Søte drikker (brus, søt saft) bør om mulig unngås, da de øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Det er ingenting i veien for at man kan drikke melk (i motsetning til hva man tidligere trodde). Cola/sprite/farris uten kullsyre kan man fint drikke. Lettfordøyelig mat som yoghurt, supper, kjeks, raspet eple og lignende kan prøves når matlysten tillater det. Sigaretter, kaffe og alkohol bør unngås i sykdomsperioden, da dette forverrer det hele.

Det finnes medisiner som demper diaré (Imodium, Travello). Generelt anbefales ikke bruk av medikamenter. Diaré er kroppens måte å få bukt med infeksjonen på. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort.

Som regel kaster man ikke opp lenger enn 1-2 dager, mens diaréen gjerne henger i noen dager opptil 1 uke etter dette. Husk at man skal være hjemme til man er helt symptomsfri, det vil si ca 2 dager etter at man er ferdig med diaré. Dette er veldig viktig med tanke på smitte fordi dette er en sykdom som smitter veldig lett. Lykke til og god bedring :)

Kjersti 41 år skrev:

Det er rart å høre at det er flere som meg - som har angst for oppkast. Har aldri hørt om noen før. Dere beskriver mye av det jeg føler. Prøvde hypnose, men det hjelp ikke. Skjelver, blir sint på den som forarsaker det, må bort fra situasjonen - hater derfor fly, - og aldri mer båt. Jeg har vært slik fra jeg var liten. Det hemmer mye i livet. Sitter nå her med 8 år gammel sønn med diaree - tenk hvis..

Flere kommentarer:
0 1 2 3 4 5 6 7
Søk etter råd:

Søk og se om du finner et kjerringråd som hjelper deg:

Populære tips
De 5 siste kommentarene:

Malingsflekker

Ja, jeg malte akkurat et klesstativ i tre, og så var det ingen whitesprite i hu...

Kviser eller akne

I forbindelse med oppstart av medisiner for snart 3 år siden, fikk jeg ekstremt...

Halsbrann

Natron og vann er det eneste som funker for meg. Man tar en liten teskje i et va...

Vorter

Jeg har en vorte i ansiktet. Jeg tok neglelakk på den, den hadde vokst en del u...

Bihulebetennelse

Jeg har vært plaget med mye bihulebetennelse opp gjennom årene. Nesten hver bi...