Kvalme og omgangssyke - kommentarer side 5.

Fortsettelse av kommentarer fra side 4 om kvalme og omgangssyke.

Takk for gode råd skrev:

Har hatt denne angsten siden jeg var rundt 8-9 år. Det har vært så grusomt å leve med, og det har hindret meg i veldig mye. Jeg mener selv jeg er en normalt oppegående jente som forstår at dette egentlig er unøvendig redsel. Men alikevel er det et stort problem å takle de vonde tankene. Godt å vite at vi ikke er alene ivertfall. Hadde vært så trygt om vi kunne hatt vårt eget forum. Vi trengte selvfølgelig ikke bare snakke om oppkast, men snakket sammen hvis vi var redde og bekymra. Utrolig godt å kunne dele dette med noen. Jeg hadde omgangsyka i fjor, og da var det 28 år siden jeg hadde spydd. Var egentlig overasket over at det ikke var så ille som jeg har trodd. Det var selvfølgelig ubehagelig og vondt, men det gikk over all forventnig.

Trodde kanskje angsten hadde gitt seg etter denne episoden, men for en uke siden merket jeg angsten for fullt igjen etter at jeg hørte det var kraftig omgangsyke ute å gå her. Jeg tar alt av forhåndsregler: Spriter hendene veeeldig ofte, drikker biloa hver dag, svelger pepperkorn, vitaminer osv. Tørr heller ikke få barn når jeg lider av denne fobien.

Stig skrev:

Jeg er kvalm hver kveld, kommer sikkert av angst eller nerver, men det har pågått en god stund nå, noen år, og det er veldig irriterende. Jeg bruker kvalmestillende, men det hjelper ikke det heller. Jeg må kansje dra til legen og få tatt en gastroskopi av magen, og se om dem finner noe der.

Dag nr 5,er sliten nå skrev:

Har ikke orket å lese igjennom alt som står her, men noen tips har jeg orket å snappe opp. Begynte med kvalme natt til søndag, og 6 timer seinere hadde jeg diare og oppkast. Mandag og fram til idag, torsdag er det kun løs mage, men smertene har vært helt forferdelige. Jeg er konstant tørst, og veldig slapp.

Aud 38 skrev:

Etter å ha vært kvalm ei god stund, fikk jeg i går natt omgangssjuka, med diare og oppkast. Satt sikkert en time på do. Det kom ut begge veier. Veldig ubehagelig og vondt. Det roa seg ikke etterpå heller. Jeg forstod at dette kom til å ta mangen timer. Det ble lite søvn den natta og de første morgentimene. Ellers sov jeg mye på dagen. Søvn og væske hjelper på, drikker vann og Sprite. Og bixit. Ta steg for steg og ikke forhast deg selv om det er veldig kjedelig.

Moi skrev:

Uff, virkelig ikke morsomt dette med omgangssyke. Men det er viktig når man har kastet opp at man ikke pusser tennene før en stund etterpå, ettersom emaljen ennå er følsom pga all magesyren. Det ideelle er visst å skylle munnen med melk eller noe sånt. Det hjelper vel ikke akkurat mot kvalmen. Har forresten lest at melkeprodukter ikke er så dårlig å innta under omgangssyke som tidligere trodd, da.

Blåbær hjelper mot diare, type biola, og sånne ting. Men mot oppkast så er det, i alle fall for min del, noe av det verste jeg drikker/spiser, ettersom det binder alt i magen, slik at jeg blir liggende å brekke meg uten å få opp noe som helst. Under de siste dagene, hvor man bare sliter med diare, så er blåbær flotte greier.

Røde prikker rundt øynene etter oppkast er generellt ikke noe å være redd for. Det høres brutalt ut, men er sprengte blodkar pga trykket etter brekninger. Fikk det for første gang i overigår, og var livredd, men ble snart beroliget av et Google-søk.

Jeg har hatt en slags sær omgangssyke de siste fire dagene med oppkast og kvalme kun på kvelden (bank i bordet) og spesielt etter middag, så får bare holde meg til knekkebrød inntil videre.

Camilla, 18 år skrev:

Det har blitt noen måneder siden jeg sist var her inne og fortalte hvordan jeg hadde kastet opp den samme natten, etter å ha vært absolutt livredd for det før. Jeg har heller ikke fått tilbake frykten min for å kaste opp, så forhåpentligvis er den borte for godt.

Etter å ha lest gjennom alle kommentarene her, om alle som er redd for å kaste opp, måtte jeg bare kommentere en gang til. Jeg vet så altfor godt hvordan dere har det. Det er jo bare noen få måneder siden jeg sist hadde angst for å spy. Det er vondt, skremmende og slitsomt. Men jeg har som sagt ikke hatt noen angst siden jeg kastet opp tidligere, etter å ikke ha kastet opp siden jeg var liten unge.

Men dere, kjære dere, prøv å tenk på det på denne måten: når dere kjenner at dere på kaste opp, er det kroppen deres sin måte å få fjernet virus/bakterier. Det samme gjelder diare. Ikke hold det inne, eller utsette det - spesielt ikke diareen. Gå på do med en gang, da det å få ut iallefall hva som er i tarmene vil hjelpe litt på vaskemaskin-følelsen i magen deres.

Når man kaster opp, er det kroppen deres sin nødløsning for å bli kvitt virus/bakterier den ikke kan fjerne selv. Den kan ikke fordøye viruset, og tenker bare "Nei, nå har jeg ikke noe valg. Du må gå ut igjen der du kom fra. Fort!". Og dermed kommer innholdet i magen din, sammen med viruset, opp igjen.

Etter det, kan jeg love dere at dere føler dere bedre. Magen deres tenker "Mission accomplished!" og roer seg ned.

Da tar du noe dopapir og tørker dere rundt munnen og kanskje snyter deg hvis du må. Du reiser deg, trekker opp i do - og da innser du at du føler deg MYE bedre. Kvalmen er borte, og du føler deg kanskje 100% frisk igjen.

Desverre så kan det hende du blir småkvalm igjen senere, men da vet dere forhåpentligvis at det ikke er noe fysisk farlig i det å kaste opp, og dere trenger ikke å stresse så mye med det. Da jeg var syk kastet jeg bare opp en gang, og var småkvalm ca 1 døgn senere. Diareen varte lengre, men den var ikke å vanskelig å takle.

Dette ble litt lengre enn jeg hadde trodd, så jeg skal avslutte med noen tips om hva som hjelper på meg når jeg er syk.

Først og fremst er det lurt å ha en bøtte med litt vann + såpe(pga lukt) ved senga i tilfelle du føler du ikke rekker deg på do. Da trenger du ikke å stresse med "hva om jeg ikke rekker det?". Ha også en rull dopapir i nærheten. Når du må på do, tar du med deg bøtta, i tilfelle du plutselig må spy mens du sikker på doen. Da trenger du ikke bekymre deg for det heller.

Noe du sikkert er klar over er å prøve å få i deg så mye drikke du klarer, men samtidig være forsiktig. Mat kan du klare deg mange dager uten, men ikke drikke. Vann er enkelt og greit, men ting som andre har foreslått er farris + eplemost, 50/50. Cola er det også noen andre som anbefaler, men prøv å unngå kullsyre da det er sterkt for magen. Når du drikker, ta små slurker hvert 10-15. minutt. Som om du bare skal fukte munnen din.

Av mat anbefaler jeg Ritz saltkjeks. Salt er bra for deg når du er syk, og kjeksen gir deg litt næring. Samme med salt potetgull. Men likeså som med drikken, bare ta små biter i gangen. Noe jeg prøvde sist gang jeg hadde omgangssyken var raspet eple. Jeg hadde ikke spist på ca 2 dager og hadde ikke matlyst. Men jeg spiste sakte, med små biter i gangen og det gikk helt fint. Så det anbefales på det sterkeste.

Lykke til alle sammen som leser dette, som kanskje er redde for å kaste opp nå. Og husk at hvis du vil ha hjelp fra folk som vet hvordan det er å behandle fobier som dette, er det bare å snakke med fastlegen deres om det, så kan han/hun henvise dere til profesjonelle. For som dere ser er dere ikke de eneste.

Mille skrev:

En veninne av meg kastet opp utenfor kafeen i et kjøpesenter en gang, da ble jeg redd da. Moren var med så jeg slapp å vaske det opp. Etterpå var hun helt fin igjen, men jeg var skjelven og helt gele i beina. Hun kunne jo ikke noe for det stakkar.

Jente 25 skrev:

Det er ekkelt å kaste opp. Det er det ingen som liker, men heldigvis så går det veldig fort over. Om man har spist noe så er det faktisk ikke så ekkelt, for det er mye bedre å ha noe å kaste opp. Vann som kommer opp kjenner man nesten ikke. Det verste er å kaste opp bare magesyre, det er ubehagelig det. Jeg er bittelitt redd for det, men ikke så mye.

Slinky skrev:

Jeg har hatt emetofobi i utrolig mange år. Jeg er nå 42 år og har to små barn. Hva som startet det hele er helt uklart for meg. Ikke er det så viktig heller, det viktigste er nok å klare å håndtere den slik at den ikke overtar dagene mine igjen.

Under mitt første svangerskap var jeg kjempekvalm og brakk med i de første 4 mnd, og ofret ikke en eneste tanke på omgangssykefobien min. Barnet ble født og jeg var i lykkeland i omtrent 10 mnd. Da fikk han omgangssyke for første gang: spydde i ansiktet og inni nesen min. Da kom fobien tilbake med full kraft.

Heldigvis så ble hverken jeg eller min mann syke den gang. Men det har blitt endel runder etter denne gangen da hvor vi har lagt hele familien rakt ut i omgangssyke. Under mitt andre sv.skap så var jeg kvalm i 8 mnd. Men heller ikke da var redselen for omgangssyke så utpreget.

Den har kommet sterkere og sterkere til uttryk etterpå. Det utviklet seg til en angst. Det tok opp all min tid på dagtid, kunne ikke tenke på annet. Skvatt til når mobilen ringte (hva om det kunne være barnehagen som ringte og sa at en av de hadde kastet opp?). Jeg satt på nåler mens jeg hentet de i barnehagen for å høre om noen andre hadde blitt syke. Det opptok meg natt og dag i ca 3 år til det sa pang. Jeg begynte hos Psykomotorisk fysioterapaut som hjalp meg å finne fokus og pusten igjen. Åh så deilig det var å finne igjen til meg selv. Igjen til gleden over barna og de friske dagene.

Gleden til å gi av min energi istedet for å bruke den på bekymringen om oppkast. Jeg kan nok med hånden på hjertet si at det er bare dere som er her inne som kan skjønne den gleden dette har gitt meg å være fri igjen.

Jeg skal ikke male det altfor rosenrødt. Jeg har fortsatt tankene mine der innimellom, men de slipper raskere og er lengre tilstede i nuet. Jeg bruker ikke opp energien min til å katastrofe tenke på oppkast. Jeg har lært meg å kjenne på følelesen og redselen når den kommer for så å legge den til side.

I forrige uke lå min mann og minstemann med omgangssyke. Jeg kjenner at jeg har brukt krefter på å bekymre meg, men jeg har ikke vært livredd og det er et steg i riktig retning. Iallefall er jeg kjempestolt av meg selv fordi jeg har klart å ikke frike helt ut og bli livredd for at jeg skal få det.

Anja skrev:

Ligger med det samme akkurat nå, og etter 15 søvnløse timer med stirring i luften føler jeg meg bedre. Beste man kan drikke er cola, farris eller blåbærsaft. IKKE drikk vann. Jeg gjorde det og fikk tilbakefall med en gang. Mat er heller ikke lurt, da har du noe å kaste opp. Tving deg til sengs og ligg der et døgn. Det er beste medisin. Lykke til og god bedring alle sammen!

Skoleelev 15 skrev:

Jeg har slitt med dette i kanskje 5-6 år, men i perioder har jeg klart å kvitte meg med problemet. Etter jeg ble dumpa av en fyr som betydde veldig mye for meg, har problemet vært mye verre enn før. Jeg tror det startet da jeg som eneste i huset fikk omgangssyke/matforgiftning. Jeg er ikke helt sikker, og ikke var helt vant til følelsen og endte opp med å kaste opp på gulvet. Uff, nå griner jeg her. Jeg tror denne hendelsen har ført til angsten min, i og med at det var en veldig traumatisk periode da dette skjedde, nemlig skilsmissen til foreldrene mine.

Det å balansere skole og angsten er noe av det vanskeligste jeg har vært borti, spesielt fordi det er personer i klassen jeg ikke føler meg komfortabel med og hovedproblemet med angsten min er at jeg er redd for å kaste opp i offentlighet, og også å ikke rekke ned til doen. Jeg føler en viss skam knyttet til det å være spysjuk.

Etter å ha hatt kraftig utbrudd av dette siden 8. klasse innså jeg at jeg ikke kom til å klare meg gjennom ungdomsskolen uten hjelp, og jeg så allerede at karakterene mine gikk ned fordi jeg ikke klarte å følge med i timen. I tillegg til angsten sliter jeg også med et utrolig dårlig forhold til stemoren min som sliter på meg hver eneste dag, ryggproblemer, lav selvtillit og andre vanlige ganske problematiske ungdomsproblemer. Jeg har jo selvfølgelig i det siste også hatt en uutholdende kjærlighetssorg, og nå er livet bare kjempetungt. Så jeg har ikke bare angst, jeg har også depresjoner (i veldig liten grad, vel å merke. eller, jeg er ikke helt sikker egentlig)

Jeg tok det med angsten opp med mamma, og hun reagerte med å bli sur fordi hun mente jeg overdrev. Men hun fikset meg jo til slutt en samtale med psykiatrisk helsesøster på et familiesenter, så joda, hun er selvfølgelig veldig glad i meg, jeg kunne bare ønske hun ikke undervurderte meg og trodde at jeg til enhver tid prøvde å slippe unna skolen.

Nå har jeg vært litt kvalm hele uka, og det har ikke vært så problematisk ettersom vi har hatt vinterferie, men de siste tre dagene har det vært verre, og nå er jeg kjempekvalm og har vært det siden jeg la meg i går kveld. Nå er det en time til jeg må stå opp og jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre. Egentlig venter jeg bare på å spy, sånn at jeg vet at jeg er syk, og da blir jeg hjemme. Men om jeg ikke gjør det, så er det litt vanskelig å vite om jeg er syk eller ikke, og da kommer jeg sikkert til å gå på skolen. Men tenk om jeg spyr der? Det er en situasjon jeg er ute av stand til å takle. Nå har det gått omgangssyke i huset mens jeg har vært hos pappa, så det er godt mulig at jeg er smitta, men det kan godt hende det er noe helt annet som jeg kan takle mens jeg sitter i timen.

Om jeg er hjemme uten å egentlig trenge det, kommer mamma til å bli kjempesur. Men det er så utrolig vanskelig å vite uten ordentlig bevis på en måte. Jeg er ofte kvalm både fysisk og psykisk og har ofte sykdomssymptomer uten å egentlig være syk. Jeg vil jo helst være på skolen når jeg faktisk kan, men når jeg ikke tør så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er ikke bare lærerne og foreldrene mine som blir skuffet, men også meg selv, spesielt meg selv.

Jeg kunne ønske jeg ikke hadde dette forholdet til det å kaste opp, jeg har rett og slett ikke tid og kapasitet til å tenke så mye på det som jeg gjør. Jeg kan ikke tilpasse meg etter angsten min, det er for mye som pågår.

Nå skreiv jeg veldig mye, det er sikkert ingen som gidder å lese det engang.. men jaja, det var greit å få det ut. Nå får jeg heller finne en måte å klare meg gjennom skoledagen, helst uten å skulke.

Mats skrev:

Jeg har ikke noe annet enn pærebrus. Tror dere det funker?

Lill-Ann skrev:

Jeg har funnet ut at Ritzkjeks og paracet funker. Lå rett ut i går, men er bedre i dag. God bedring, alle sammen.

Jente19 skrev:

Oi, er tydeligvis ikke bare jeg som har denne intense skrekken for omgangssyke. Har hatt det siden jeg var kanskje 9-10 år, med tilhørende vasketvang. Husker ikke nøyaktig sist jeg kastet opp, men har gjort det flere ganger etter at jeg fikk denne angsten, og jeg kan fortelle at det fortsatt er like grusomt. I tillegg blir jeg også bil/buss/fly/båt/etc.-syk, så det er jo bare toppen. Tar alltid reisesyketablett på lange turer.

Som en eller annen sa her, kan det godt hende at det skal mer til for emetofobikere å kaste opp enn for andre pga. at vi har denne ekstreme "sperren". Når jeg har omgangssyke ligger jeg i timesvis (opptill 12 timer) før det kommer opp noe, mens f.eks. søsteren min bare ligger en time. Og hvis jeg har drukket for mye, spyr jeg egentlig ikke. Er bare dødelig kvalm og svimmel hele natten og morgenen. Jeg er jo både livredd for oppkast OG kvalme, så det gjør det jo ikke noe bedre.

Jeg er livredd for å få barn av denne grunnen. Hadde ikke taklet det i det hele tatt. Nå er det en stund siden min lillesøster var liten og slurvete med håndvasken, men jeg husker fortsatt hvordan jeg låste meg inne på rommet mitt med panikkanfall. Hva slags mor hadde ikke jeg blitt? Er også redd for å bli ufrivillig gravid og oppleve den såkalte morgenkvalmen. Hater omgangssyke og kvalme!

Slitsomt skrev:

Fikk omgangssyken mandagskvelden, satt på do med diarre og bøtta mellom bena så jeg fikk spy samtidig. Det var skikkelig slitsomt. Det pågikk hele natta. Jeg var på do hvert 10-15 minutt, både den ene og andre veien. Har virkleig ikke peiling på hvor mange ganger jeg har kasta opp siste døgnet, men tuller ikke hvis jeg tipper mellom 30-50 ganger. Fikk i meg litt av en loffskive i går, men med godt over 39 i feber, er det ikke all verden man orker. Jeg har fått i meg nok en skive i dag, men ikke noe mer. Fikk tips av legevakta om blåbærsaft, potetgull(!) og havregrøt, men hverken potetgull eller grøt er det jeg har mest lyst på nå, så det får bli urpøvd.

Huffameg skrev:

Mine småsøsken har hatt omgangsyke og nå ser det ut som de har smitta meg. Jeg har slitt med kvalme siden i går kveld og sliter forsatt med kvalme og litt smerter i magen. Tror dere at jeg kommer til å kaste opp? Jeg har emetofobi som dere kaller det, har hatt det siden jeg har vært 9 år, og det var da jeg spydde sist. Noen råd? Jeg har tenkt å ta meg en tur på butikken og kjøpe meg noe kjeks eller noe.

Floyd skrev:

Emetofobi heter denne slitsomme sydommen. Har fått det pga. en traumatisk opplevelse, og jeg har nå gått i over ett år uten å vite hva den var. Legen trodde det var mage og tarm problemer, og jeg fikk besked om å ta en gastroskopi (kamera i magen på sykehuset) dette tålte jeg ikke tanken på, og nektet. Jeg har selv ment lenge at dette er psykisk, siden jeg ikke er noe kvalm og spyredd hjemme hos meg selv. Jeg hadde rett, og nå går jeg til psykolog. Det hjelper allerede etter to timer hos han. Det er en angst, og det kan kureres. Jeg har det ihvertfall mye bedre. Jeg trodde også jeg var alene om dette.

Geir skrev:

Har levd hele livet med emetofobi. Leste idag for første gang alle komentarene på denne siden.Det gjør godt å være en blant mange med denne sykdommen.Har nettopp hatt omgangssyka. 17 timer i stekk, fra tidlig kveld til 9 på morgenen med oppkast og sjuttu som vi sier i Trøndelag. Rennebæsj! Diare! 7 ganger med kraftig oppkast tyner livet ut av meg. Det tok 5 dager før jeg var frisk. Fikk det da dattra fikk det i barnehagen. Barnehager er bakteriebomber sa sentrale Krf.politikere forleden. Nå må hygienen skjerpes. Så enig. Skal prøve kjerringråd neste gang. Pepper og ingefær. Takk for tips.

Ola skrev:

Noe som funker veldig godt er noen pusteøvelser. Jeg skal beskrive en under her, som pleier å funke imot kvalme.

  1. Først trekker du luft inn gjennom nesen, i 4 sekunder, så mye som du klarer.
  2. Så holder du all luften i brystet. Her holder du det i ca 3 sekunder.
  3. Press så luften ned i magepartiet, der du holder den i 3 nye sekunder.
  4. Etter det flytter dere luften ned i buken (nederste partiet av magen) hold der i 3 sekunder.
  5. Flytt luften oppover igjen, til magen, og 3 nye sekunder.
  6. Videre opp igjen til brystet i 3 sekunder til.
  7. Pust ut luft, så mye dere klarer, i 4-5 sekunder, ut av munnen.

Gjenta dette flere ganger etterhverandre, og dere vil merke kroppen slapper av mye mer, og kvalmen vil forsvinne etter noen runder. God bedring og lykke til.

Bonanza skrev:

Nei, det er ikke deilig og få denne sykdommen her. Sitter her og ser på sønnen min nå (snart 3) som ligger rett ut på sofaen med diaré og oppkast, syntes synn på dere alle. Men husk att det finnes mye værre ting en dette.

Flere kommentarer:
0 1 2 3 4 5 6 7
Søk etter råd:

Søk og se om du finner et kjerringråd som hjelper deg:

Populære tips
De 5 siste kommentarene:

Småfluer

Jeg har forsøkt med vinedikk og zalo pluss litt vann, legger en plastfilm over ...

Astma

Hei.Jeg er plaget med astma og har prøvd det som er av medisiner uten at det hj...

Urolige ben

Det er nå andre året som jeg er plaget med urolige bein. Ikke bare mauring, me...

Tørre øyne

Omega 7, Tinnvedolje, som kan kjøpes i helsekostforretninger, reddet meg. Det ...

Forstoppelse

Drikk 1 kopp med lyreco-kaffe om morgenen etter du har spist. Det fungerer som d...