Rødme - kjerringråd

Rødme kommer av at glattcellet muskulatur i fjeset slapper av og blod strømmer til. Dette er en psykososial reaksjon på at man blir sjenert. Rødming blir ofte verre dersom man blir pinlig berørt av at man blir forlegen. Dette vil føre til en ond sirkel. Jo mer brydd og sjenert man blir jo rødere vil man bli.

Bli kvitt rødming

En innsender har sendt oss et tips mot rødming. Han sier at når man føler at rødmingen holder på å bygge seg opp så senker han skuldrene og slapper av i hele kroppen. Så presser han magen ut. Dette er ikke helt lett å få til så dette kan man øve på i en stille stund for seg selv.

En annen ting som går an er å si det rett ut slik som det er. Dette har fått mange til å bli kvitt det å rødme. Når du er i ferd med å rødme så kan du for eksempel si: Se nå kommer det, jeg rødmer som en tomat!

Tomatrød
Tomatrød : Foto : kjerringrad.com

Rødmejenta skrev:

Jeg har veldig store problemer med rødming. Hver gang jeg rødmer sier alle det til meg, noe som jeg hater, og som også får meg til a rødme mer. Noen ganger når noen snakker til meg blir jeg rød som en tomat. Jeg kunne ønske det gikk an å gjøre noe med dette bortsett fra operasjoner. Jeg bor i tyskland og jeg er på en sånn engelsk skole. Jeg er den eneste på hele trinnet som rødmer. Alle sammen er engelske, men jeg er norsk da. Om en uke skal jeg har et foredrag i engelsk. Jeg gruer meg helt sykt allerede og det er uke igjen. Finnes det noen tips til hvordan man kan roe seg ned når man har et foredrag?

Anonym skrev:

Hei! Er det noen som har tatt ETS operasjon i løpet av de siste årene?

Rødmejenta skrev:

Jeg vet ikke om det går an å skrive det her, men jeg sliter skikkelig med presentasjoner og rødming. Jeg blir ofte ertet på skolen av det. Jeg blir rød av ingenting og skjønner det ikke helt. Det hadde vært greit og fått noen tips om angst osv. jeg er lei av rødmingen og begynner ofte å grine hvis noen sier at jeg er helt rød i fjeset.

Jente27 skrev:

Jeg vil bare si at jeg nettopp har blitt operert på Lovisenberg sykehus i Oslo etter å ha slitt med rødming hele livet. Tilværelsen har blitt helt forandret, til det fantastiske. Jeg kjenner aldri at jeg må rødme og føler meg helt rolig i ansiktet. Jeg hadde ikke noe vondt etter operasjon, bare litt ved skulderbladene. Jeg har to små snitt under hver armhule som er stripset. Av bivirkninger merker jeg kun behagelig tørre hender. Vil anbefale operasjonen på det sterkeste til de som har det som jeg har hatt det. Det endrer livet ditt.

Blushingman skrev:

Det hadde vært veldig spennende å høre fra dere som har hatt operasjonen, og høre om dere fortsatt er fornøyde. Både med resultatet, og med tanke på bivirkninger.

Jente29 skrev:

Dere som tok operasjon for noen år siden, hvordan er det med bivirkninger i dag? Tenker da spesielt på økt svette.

OperertFrue skrev:

Jeg tenkte at jeg måtte inn hit å skrive siden det var her inne jeg selv fant flest folk som var åpne angående plagene med rødming. Jeg selv slet skikkelig med dette, er jente og sminket meg enormt mye. Rødmingen hindret meg i alt slags mulige hverdagslige situasjoner, kjempe ubehagelig. I januar var jeg på A-hus og tok operasjonen. Og livet mitt har forandret seg veldig. Første månedene etter var slitsomme pga jeg rødmet ikke lenger i det hele tatt, men måtte venne meg av angsten for å rødme.

Nå 4 måneder etter operasjonen tenker jeg ikke noe på det, jeg rødmer jo ikke lenger så alt er som en lek i hverdagen. Ingen situasjoner er ubehagelig, stressende og angstfylt. Jeg har til og med hatt foredrag, tar ordet når jeg ønsker, pinlige ting skjer og jeg bare flirer. Livsgnisten og smilet et tilbake.

I forhold til bivirkninger så er jeg nesten hele tiden kald og klam på føtterne, og dette er jo bare noe jeg selv merker. Situasjoner der jeg er stresset/nervøs for noe, opphetet/sint eller lignende så blir jeg klam på overkroppen, mest magen og ryggen, igjen bare noe jeg merker. Det er bivirkninger, men ikke i den grad at andre legger merke til det eller at det plager meg. Heller det en å rødme 10 ganger daglig. Jeg har også kuttet ekstremt ned på sminke, noe som gjør at huden er blitt mye finere og jeg føler meg mer trygg pga jeg føler meg ikke som en fjortiss som må gå med to lag foundation hele tiden.

Så for MEG har operasjonen vært en redning, ser ikke all slags mulige hindringer og begrensninger i livet fremover, gleder meg bare til alt og alt jeg kan være med på og nyte.

Blushingman skrev:

Jeg vurderer sterkt ETS/ESB-operasjonen, noe jeg har gjort i årevis, men er livredd for bivirkningene. Jeg ser flere har skrevet her inne kort tid etter at de har tatt operasjonen, og mange er fornøyde. Jeg har i ulike forumer lest om mennesker som forteller at bivirkninger øker med årene, og at de selv var fornøyde de første månedene. Dersom noen har tatt operasjonen for et par år tilbake eller mer, og ser dette innlegget, hadde jeg blitt enormt takknemlig dersom dere skriver litt om bivirkningene dere opplever idag og om rødmingen fortsatt er borte.

Så, shoutout til Oslomann, Jente 25, Rød, Inger, Rødinepa, Jente 22 og ellers alle andre som har gjennomgått ETS/ESB-operasjon for rødming for mer enn 2 år siden. Håper dette når ut til noen og at dere etterlater et lite svar.

Sofie skrev:

Jeg har slitt veldig mye med rødme og sosial angst. Det startet i en alder av 12 år når jeg begynte å rødme på skolen. Det utviklet seg raskt til et veldig irriterende og plagsomt problem. Bare jeg tenkte på det å rødme ble jeg rød og jeg følte meg helt ille hver gang og ville bare flykte fra situasjonen hele tiden. Jeg fikk tvangstanker om å rødme på de merkeligste steder: i kassa på butikken. på bussen, når vi dro til kirka på julaften. Jeg ble alltid veldig paranoid og følte alle stirret på meg.

Tvangstankene ble det mindre av, men fortsatt slet jeg psykisk, spesielt alle de stedene jeg pleide å få tvangstanker om å rødme hadde jeg helt sykt angst for å dra for da kom jeg til å tenke på det å rødme med en gang. På det verste hadde akkurat bestevenninna mi forlatt meg og jeg var sykt alene og ikke minst sårbar. Jeg turte nesten ikke å forlate huset, ikke en gang se mine familiemedlemmer i øynene. Hadde veldig angst for å dra på kjøpesenter, busser. sosiale sammenkomster, skolen, flyplasser osv og hadde mest lyst til å gå rundt men en maske hele tiden og ende opp å jobbe som fabrikkarbeider selv om jeg egentlig skulle bli lege.

Hver gang jeg så på en film eller serie tenkte jeg alltid: åh, det kan jeg aldri gjøre, og heller ikke det. Jeg ble rød bare noen så på meg omtrent. Men tiden leger sår og selv om jeg ikke fortalte det til noen fordi jeg tenkte de ikke ville ta det seriøst og bare si: det går over. Ja, jeg fant senere ut at det ville gå over, men ikke uten å kjempe, ikke uten å trenge en masse tid.

Jeg var veldig ensom i flere år og en dag da jeg var ca. 17 år bestemte jeg meg for å å fortelle det til mamma og pappa. Jeg hadde også flere år slitt mye med depresjon som antagelig var en arvelig faktor fordi den var veldig vanskelig å kontrollere og hadde ikke så mye med omgivelsene å gjøre. Da jeg fortalte alt tok de meg så klart på alvor og jeg begynte å gå hos en psykiater.

Jeg gikk der i et og et halvt år. Det hjalp, men det som hjalp mest var at jeg selv fikk det mye bedre på skolen. Jeg ble mye mer utadvendt fordi folk på skolen ble så mye mer åpne og vennlige. Jeg ble mer selvsikker og rødmet mye mindre, men fortsatt kunne jeg få angst de helt merkelige steder og av forskjellige rare årsaker. Jeg hadde lært meg at jeg hjalp veldig å bare slappe av: puste inn og ut og ikke stresse meg mer opp. Et godt tips kan være å starte med yoga. Jeg klarte mye bedre å kontrollere det.

Jeg jobbet nesten to år på min fars jobb og jeg hadde fortsatt angst da jeg skulle vaske inne på venterommet. Pulsen steg og jeg ble rød i ansiktet når folk var der. Det var jo så klart bare psykisk og jeg hadde generelt angst for å være på sykehus og legekontorer. Fortsatt i timen rødmet jeg så og si alltid når jeg rakk opp hånda og sa noe, men det var ikke forbundet med så mye angst, jeg ble bare rød.

Fortsatt var det irriterende, but guess what, det er INGEN verdens person som bryr seg. Jeg var så et år i Barcelona og hadde et friår. Jeg måtte virkelig utfordre meg selv og møtte masse hyggelige mennesker. Med tiden ble rødmeproblemet bare mindre og mindre og innen året var omme hadde jeg overhodet INGEN problemer med det. Nå har jeg begynt å studere medisin i Oslo og livet mitt kunne ikke vært bedre. Jeg slet med dette problemet i ca. 8 år og nå har endelig ønsket mitt gått i oppfyllelse. Jeg har virkelig ingen angst i det hele tatt, den er helt borte.

Noen ganger kan jeg jo fortsatt rødme litt om det er en kjekk gutt som sier eller gjør noe med meg, men jeg er ikke redd lenger. Angsten er helt borte. Jeg var på familieferie og jeg må si jeg er ganske guttegal for med en gang jeg så noen kjekke gutter gikk jeg rett bort og snakka med dem. Jeg hadde overhodet ingen problemer med det. Jeg gjør det stadig vekk nå. Bare jeg ser en søt gutt går jeg bort og spør om veien f.eks. og jeg rødmer heller aldri når jeg rekker opp hånden og snakker i en forelesning med 250 studenter. Jeg framførte til og med en sketsj foran alle far kullet mitt og alle fadderne uten å være redd og året før så fremførte jeg en solosang foran 500 mennesker. Det var så gøy dere aner ikke. Har til og med lagt ut en syngesang på youtube.

Jeg skal også snart bli modell. Jeg hadde aldri trodd det skulle skje da jeg var yngre. Det er veldig rart for husker selv jeg sjekket ut denne nettsiden 6 år siden og prøvde å få tips og råd fordi situasjonen min var så ille.

Men til alle dere som sier det ikke er noen mulighet for å bli bedre: det er IKKE sant. Rådet mitt er: gjør det du har angst, du er hele tiden nødt for å utfordre deg selv. Ikke vær redd. Og man må gjøre ting som får selvtilliten tilbake. Og vær så snill, si ifra til mennesker som bryr seg og er glade i deg. De vil ta deg seriøst om du sier det er et problem du sliter meg, det lover jeg deg. Det er så mye bedre å snakke med noen enn å sitte med det alene. Tren på pusteøvelser, det hjelper og gjør noe helt nytt f.eks. dra til utlandet og bo der for da er man nødt for å utfordre seg uansett og da spiller det absolutt ingen rolle om man driter seg ut eller ikke. Og til slutt: ingen bryr seg om du rødmer, folk legger som regel ikke merke til det en gang. Det er ikke deres problem. De tenker sikkert bare: å så søtt, eller å stakkars da, fordi de selv rødmer i blandt og vet hvordan det føles. Jeg kan love deg at de ikke synes du er teit eller rar, kanskje de til og med bare får litt medfølelse. Så utfordre deg selv HELE tiden og øk selvtilliten på en måte selv om det ikke alltid er så lett og si i fra. Lykke til, du vil klare det, jeg lover deg.

Mann 47 skrev:

Jeg tok operasjon for 16 år siden og kan ikke få fullrost dette. Litt mer svetting på ryggen. Ellers god og varm i hele kroppen. Rødmingen var totalt ødeleggende og svært hemmende for mitt sosiale liv. Det er det beste jeg kunne gjort. Hadde dette kostet 1 mill, ville jeg fortsatt gjort det. Da kan du tenke deg hvor deilig livet ble. Studer f.eks mulige bivirkninger av å ta en paracet. Da burde ingen ta en paracet for det må jo være livsfarlig. Det har ihvertfall endret hele mitt liv.

Mann 24 skrev:

Jeg sliter med rødming og har gjort det siden 13-14 års alderen. Jeg har vært hos fastlege og hun har søkt om operasjon for meg. Jeg regner med at det skal gå i orden, siden jeg er såpass plaget som jeg er. Jeg er også ganske rød i kinnene til vanlig, og det blir blir forverret av kulde, trening og alkohol. Er det noen som har det samme? Jeg har også prøvd laser, men da er det bra i et par uker, så kommer det tilbake, noe jeg tror har en sammenheng med rødmingen.

Jeg kjenner meg mest igjen av mann 60 sine innlegg. Jeg har også lest at operasjonen kan gjøre at man blir mer rød i kinnene. Min framgangsmåte blir å først ta operasjonen på ahus sykehus, og så eventuelt fjerne blodkar og behandle røde kinn med laser, etter det. Er det noen som har noen tanker eller meninger å dele med meg? Jeg hadde satt stor pris på det, takk på forhånd.

Dame 51 år skrev:

Jeg ble operert i Sverige i 1996, fikk et nytt liv etter operasjonen, har ikke angret ett sekund.

Frøken Rød skrev:

Ja, denne kremen har visstnok gått ut av produksjon.Jeg har også prøvd en frå Clinique. Denne er desverre ikke like god.

J22 skrev:

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe inne på siden her. Jeg sliter fortsatt med rødming og av en eller annen grunn har det tatt seg opp i det siste.

Nå ser det ut til at Biotherm har sluttet å selge den grønne kremen, Aquasource biosensitive SOS anti-redness. Er det noen som vet om dette stemmer eller hvor man evt kan få kjøpt den?

Noen som har prøvd andre grønne kremer som dekker godt og som funker på samme måte som den fra Biotherm?

Jente 22 skrev:

Anonym: Bivirkninger på trening kan være at du slutter å svette i ansiktet, men svetter mer ellers på kroppen. Hjerterytmen blir også litt langsommere, noe man typisk merker hvis man er vant til å bruke pulsklokke. Pulsen går ikke så høyt som tidligere. Men legen sa at man ikke merker dette på prestasjonen når man trener, noe jeg heller ikke har gjort. Jeg har alltid trent mye, og merker ingen forskjell annet enn at jeg ikke blir rød og svetter i ansiktet lenger når jeg trener.

Anonym skrev:

Jeg trener veldig mye og svetter naturligvis i ansiktet når jeg trener. Jeg plages ikke over det, men plages over rødming ellers. Kan bivirkningene av operasjon ha noe virkning på trening?

Jente 22 skrev:

Hummern, det er samme inngrep for ansiktsrødme og håndsvette.

Anonym: Operasjonen gjør at både rødme og ansiktssvette forsvinner. En av de som tok operasjonen samtidig som meg, tok den for å bli kvitt sterk ansiktssvette (ikke rødming). Jeg svetter ikke i ansiktet i det hele tatt, heller ikke i flaue situasjoner eller når jeg trener.

Jeg svetter på bryst og rygg ved trening, men det er ikke noe særlig mer i forhold til før jeg tok operasjonen.

Mann 60 skrev:

Hummern, du må nok ta mer enn 4 behandlinger med Vbeam. Det er bare å prøve seg fram. De fine blodkarene ytterst i huden blir du neppe kvitt slik at det vil være en svak rødhet igjen. Grønn krem kan forhindre at dette gir synlige utslag.

Til Lusa og anonym: Når dere skriver at rødming er søtt, så viser det at dere ikke har innsikt i hvilken dyptgripende psykologisk virkning den ekstreme ansiktsrødmen har. Dere burde lese det som er skrevet om rødming i alle tidligere innlegg og finne dere et annet nettsted å skrive innlegg på.

Anonym skrev:

Hører at bivirkningene av operasjon kan være tørrere hender eller økt svette. I mitt tilfelle så er jeg allerede tørr på hendene og svetter når jeg rødmer skikkelig. For de som har tatt operasjon. Erstatter svetting rødmingen i ansiktet under flaue situasjoner eller reduseres også svettingen etter operasjon ?

Hummern skrev:

Jente 22: Kunne du velge mellom operasjon for enten rødming eller håndsvette, eller er akkurat det samme inngrepet for begge deler?

Flere kommentarer:
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20
Diskuter rødme

Fornavn/Kallenavn:

Kommentar:

Søk etter råd:

Søk og se om du finner et kjerringråd som hjelper deg:

Populære tips
De 5 siste kommentarene:

Humlestikk

Det er en uke siden jeg traff et bol med gressklipperen. Jeg fikk minst 8 stik o...

Luft i magen

Prøv eplecidereddik, ta 1 ss om dagen....

Oljeflekker

Jeg har prøvd salt og natron også, før jeg hadde på zalo. Det fungerer utmer...

Negler

Jeg prøver og ikke bite negler, men det er vanskelig. Jeg har hørt at det funk...

Kattetiss

Ikke bruk salmiakk. Det gjør det bare være. Katter sammenligner det med katteu...