Rødme - kommentarer side 13.

Fortsettelse av kommentarer fra side 12 om rødme.

Anonym skrev 11. februar:

Jeg har en venn som har et lite problem med rødming. Jeg tror egentlig at det er mest mentalt, kanskje hun innbiller seg at hun blir rød, og da er det jo ikke rart at hun blir flau, og vel, da rødmer hun (bare litt, da). Kan noen fortelle henne dette? Jeg vil ikke at livet hennes skal være ødelagt for alltid. Hvis dette fortsetter, kommer det bare til å utvikle seg i feil retning, og hun kommer til å ha ødelagt livet sitt (i hvertfall tror hun det selv). Tusen takk!

Mormor skrev 11. februar:

Det er leit å se hvor mange som sliter med dette problemet. Jeg er av den mening at den sosiale angsten mange føler kommer nettopp av rødmingen. Problemet har vokst seg stort, og alt dreier seg mer eller mindre om å prøve å ikke rødme. Det er en veldig slitsom og vond situasjon.

De som har gjennomgått en vellykket operasjon slipper dette problemet. Men det vil alltid være en risiko ved operasjon og alle reagerer ikke likt. Til deg Tyren, 47 år: Om du er kvinne har du antagelig startet på overgangsalderen, da forsterkes ofte problemet med rødming fordi man som oftest er varmere enn ellers. Østrogentilførsel kan hjelpe i endel tilfeller, men ikke alle ønsker å ta dette tilskuddet.

Det som nok vil hjelpe alle som rødmer er at man sier fra: Jeg har et stort problem - jeg rødmer for alt og ingenting - ikke bry dere om det, det er en kortslutning hos meg! Men det skal stort mot for å klare dette.

Det som er litt skummelt med at man rødmer er at en situasjon kan misforståes. F.eks. en kvinne som rødmer når en mann snakker til henne (eller vice versa) vil kanskje bli mistenkt for å være begeistret for denne mannen, og det kan være vanskelig å komme ut av enkelte situasjoner.

Det er neppe noen trøst, men det er mange flere rødmere der ute enn man selv tror - noen er tilbakeholdne så de ikke kommer opp i situasjoner, andre prøver å være sosiale og sliter med problemet.

Tyren 63 skrev 11. februar:

Mann 60: Du virker som en oppegående og fornuftig mann og jeg tror faktisk på det du skriver at eneste løsning er å kutte stressnerven. Fakta er at vi rødmere har et overaktivt sympatisk nervesystem, et nervesystem som er ikke-kontrollerbart. Da hjelper det lite med medikamenter eller samtaleterapi.

Må si det er veldig fristende å ta en slik operasjon, høres ut som en rett og slett får ett nytt liv. Hvor tok du operasjonen og hvor lenge måtte du vente? Hadde du vondt etter operasjonen? Hvor lang tid må en evt. være hjemme fra jobben? Fortalte du det til de rundt deg?

Mann 60 skrev 10. februar:

Operasjonen fjerner angsten og derved også rødmingen som er et resultat av angsten.

Tyren 63 skrev 10. februar:

Jeg kjenner meg igjen i nesten alle innleggene her, og det er forferdelig slitsomt å ha det slik. Jeg er nå 47 år og trodde jeg ville vokse det av meg, men nei. Har slitt med det siden ungdomskolen. For min del ødlegger det selvtillitten min som igjen har medført til sosial angst, og i tillegg syntes jeg at jeg mister min identitet. Jeg får jo aldri vært meg selv. På de dårlige dagene tør jeg til og med nesten ikke å se samboeren min i øynene, og tør i hvert fall ikke å si meningen min.

Jeg er veldig sosial når jeg har gode dager og trekker meg inn i meg selv og sier lite på dårlige dager. Det som er slitsomt er at jeg ALLTID planlegger hvert skritt jeg tar. Jeg går der det minst farlig å gå, setter meg der det er minst farlig å sitte. Jeg snakker med de som er minst farlig å snakke med. Det tærer på i lengden.

De beste situasjonene mine er når det er varmt og sol ute (er varm i kinnene), etter jeg har trent (er da allikevel rød), i dempet belysning (rødming syntes ikke så godt), i regnvær (har da regntøy/paraply som skjul), vinter (med kalde i kinnene). Det er merkelig, men værste setting for meg er på vår/sommern i vindstille overskyet vær. Jeg vet ikke hvorfor? Jeg har gått litt hos psykolog. Forresten godt råd mht den grønne kremen fra Biotherm, den skal jeg prøve. Har forresten et lite tips som i hvert fall hjelper meg i noen ubekvemme situasjoner: Høres kanskje dumt ut, men jeg klyper meg selv litt i kinnene og får da litt blodsirkulasjon og føler da som jeg allerede er litt rød i kinnene. Jeg har vurdert operasjon mange ganger og vurderer det ennå, men er som mange andre livredd for birvirkningene det kan medføre.

Jeg føler at jeg går rundt som en spent fjær hele tiden, får aldri slappet av i kroppen fordi jeg tror jeg skal rødme i enhver situasjon. Har derfor et spørsmål til dere som har gjennmogått operasjonen: ble dere helt kvitt den vonde angsten som sitter i kroppen hele tiden? Snakker dere med andre uten å tenke at rødmer jeg nå tro?

Røda skrev 10. februar:

Jeg prøvde den kremen mot rødming sist jeg var og trente, og jeg ble mindre rød i ansiktet, så den skjuler en del. Det eneste negative med den var at jeg måtte ta ganske mye pudder over for ikke å se likblek ut. Men anbefaler andre som sliter med rødme om å prøve denne før dere tenker på operasjon. Jeg skulle så gjerne ha hatt denne før da jeg gikk på ungdomsskolen og slet noe sinnsykt med fremføring osv. Nå er jeg 25 år og har fått sosial angst i tillegg.

Mormor skrev 10. februar:

Min datter ble operert i Gøteborg for noen år siden og er fornøyd med resultatet. Hun merker at hun svetter noe på ryggen, men det er et veldig lite problem i forhold til rødmeplagene hun hadde.

Dessverre ødelegger rødming så mye for et sosialt liv, så jeg skulle ønske alle dere som sliter med dette hadde fått hjelp. Om det skulle være en trøst så pleier det å gi seg litt når man blir eldre. Og det betyr også mye om man etterhvert klarer å le av seg selv og rødmingen, men som oftest har dessverre de fleste rødmere alt for lav selvtillit til dette.

Det hjelper kanskje litt at man blir så sint på hele rødmeproblemet at man gir det huden fullt av kjeft? Bli sint!

Forøvrig skader man jo ingen ved å rødme, det kan til og med hjelpe andre usikre mennesker til å føle at "det er heldigvis ikke bare meg". Lykke til og alt godt ønskes dere.

Anonym skrev 09. februar:

Jeg har slitt med rødming i 3 år nå, og for noen dager siden bestemte jeg for å dra til legen. Jeg sa til han at jeg tror jeg har rosacea men legen visste ikke så mye om dette så han henviste meg til en hudlege med en gang. Nå venter jeg bare på brev fra hudlegen. Er det noen her som har vært hos hudlege om rødming eller rosacea? Hvilken behandlinger har de? Takk for svar.

Vivi skrev 08. februar:

Jeg er for tiden uten e-mail så ring meg i stedet hvis dere ønsker kontakt eller har spørsmål. Mitt nummer er 93084886.

Vivi Sandengen

Jente 14 skrev 07. februar:

Jeg sliter veldig med rødme, og har slitt med det siden jeg var ti år gammel. Jeg klarer nesten ikke å snakke med noen uten å rødme. Det er helt grusomt. Rødmingen har ødelagt livet mitt helt. Det er denne irriterende følelsen som bærer inni meg hele tiden. I tider rammes ikke rødmen så hardt, men i andre tider sliter jeg fryktelig. Jeg rødmer flere ganger daglig, noe som gjør det veldig vanskelig for meg å være sosial og gald. Tristheten er ofte over meg pga. dette. Jeg merker faktisk at humøret har en del å si, for dersom jeg er lei meg hele tiden blir det bare enda verre, mens hvis jeg i blandt er glad så glemmer jeg rødmen litt og da sliter jeg ikke like ille.

Det er veldig mye jeg ville ha gjort, men som jeg ikke har turt siden jeg er redd for å drite meg ut. Jeg sliter også med å handle i butikker, fordi i det jeg står i kassa begynner jeg bare å tenke på rødmen, og da kommer den med en gang. Frisøren klarer jeg heller ikke å være hos. Rødmen kommer bare så lett. Jeg kan rødme av ingen ting, bare jeg tenker på den kommer den.

I blandt frister det fryktelig å ta operasjonen, det å bli kvitt plagsomheten ville vært en drøm. Men jeg er bare en ungdom enda, så operasjonen er vel ikke særlig bra for meg.

J20 skrev 31. januar:

Røda: Jeg kan vel ikke akkurat si at den funker så bra at du kan regne med å ikke bli rød når du trener. Men jeg trener med kremen og foundation på og jeg blir betydelig mindre rød i ansiktet. Er vel mest i andre sammenhenger jeg mener at den fungerer. Alle blir jo rødlett i kinnene når de trener, men jeg tror nok ikke du kommer til å bli sprutrød lengre. Tja, den er veldig fet. Jeg har alltid hatt litt uren hud, så jeg synes faktisk sminken min ser finere ut med den under. Men hvis du bruker gode renseprodukter osv, så burde det gå greit.

Irene skrev 30. januar:

Vil bli rødmefri. Jeg føler alltid jeg går med halen mellom bena. Nytt år og nye muligheter!

Kristine skrev 30. januar:

j 32: Jeg blir rødflekkete i kinn, hake, bryst, hals, ører eller av og til ser jeg ekstremt solbrent ut i hele fjeset. Jeg kan rødme bare av å snakke med noen i telefonen eller få besøk av en venn. Det er angsten eller tanken på å rødme som gjør meg rød. Jo mer stresset jeg er jo fortere skjer det, men nå foregår det hele dagen. Jeg sliter mest med disse flekkene. Har vart i noen år nå. Nesten hver gang en ny sosial setting forekommer i løpet av en dag, da kommer de røde prikkene. De varer i en halv time cirka. Når jeg er ferdig rødmet føler jeg at jeg kan snakke, da er jeg litt tryggere, men det er så sykt slitsom. Sliter nå med sosial angst. Prøvd psykolog og betablokkere uten hell. Har skrevet langt brev til legen om hvordan det er å leve med dette problemet, altså nesten uutholdlig. Vurderer nå operasjon.

Knut skrev 23. januar:

Den beste måten å bli kvitt rødming er å akseptere at man rødmer. Høres kanskje ikke lett ut, og det er utrolig vanskelig, men klarer du du er du godt på vei til et rødmefri liv. Eneste grunnen til at man rødmer er frykten for rødming. Frykten for frykten er den verste å komme over. Så neste gang du rødmer, bare tenk so what, de fleste tenker bare på seg selv uansett, tro meg du er ikke verdens midtpunkt. Selv om du tenker at andre tenker f.eks. stygt om deg, eller tenker at du er rar, hva så? Du lever et liv, ikke la livet ditt bli styrt av slike tanker. Jeg rødmer mindre og mindre.

Røda skrev 22. januar:

j20: Hvordan vet du at du ikke rødmer? Bra at den fungerer for deg. Jeg har kjøpt den, og har tenkt å bruke den neste gang jeg drar og trener, blir omtrent like rød etter en hard treningsøkt som når jeg rødmer, så da kan jeg se meg i speilet etterpå og se om det vises. Er et under for meg hvis den rødfargen kunne blitt skjult. Men kremen er jo ganske fet, får man uren hud av den?

Frøken Rød skrev 19. januar:

Jeg mener at det er tankevekkende at Sverige ikke foretar disse operasjonene mer (så vidt jeg vet). Jeg synest også det er ille at noen i det hele tatt får slike alvorlige bivirkninger - uansett om de er i mindretall eller i flertall. I alle fall, Inger, min rødming er som de fleste andres svært situasjonsbetinget. Jeg rødmer f.eks. spesielt i diverse sosiale sammenkomster. Dette begynte på ett eller annet tidspunkt og da har altså hjernen lært seg at dette er farlige situasjoner. Det som da er viktig er å rett og slett motbevise dette. Jeg unngår aldri disse sosiale situasjonene, istedet oppsøker jeg de. Det hjelper veldig, og jeg merker at jeg ikke lenger har noe særlig angst for en del av disse situasjonene, som før var veldig angst-vekkende. Fremdeles gjenstår det en god del, men jeg jobber mye med meg selv, og jeg ser framskritt. Jeg står på venteliste hos psykolog og håper dette kan hjelpe meg ytterligere på veg.

Det høres enkelt ut, men det er viktig å lære seg at de situasjonene man rødmer i, ikke er farlige. Om man lærer seg dette, vil også rødmingen avta. Dette er grunnleggende innen kognitiv terapi som jeg har stor tro på og som jeg skulle ønske at også andre her inne hadde.

Inger skrev 18. januar:

Takk for svar, jente 25. Vi møttes på treffet i oslo i deseber. Det var veldig hyggelig, givende og nyttig. Ja, det er veldig viktig å ikke glemme de problemene man hadde før inngrepet. Jeg tror ikke for noen av oss som har latt seg operere at det har vært en lettvindt løsning. Jeg tror heller ikke at legene som utfører disse operasjonene ville gjort dette flere ganger i året hvis tilbakemeldinger fra tidl. pasienter var mest negative. Jeg synes det er utrolig deilig å kunne snakke med mennesker uten å være livredd for å rødme.

Jente 25 skrev 18. januar:

Husker jeg så på puls rett før jeg skulle opereres og ble veldig i lei meg av det. Sier ikke at man ikke bør se det, for dette er jo 2 ekte historier, men ha i bakhodet at dette er 2 veldig uheldige, særlig hun ene. Hun er desuten operert for svette, da skjærer de over et større nivå enn ved rødming.

Siden dette har vist seg å gi større bivirkninger gjør de ikke dette mer. synes puls bare la vekt på disse bivirkningene og ikke hadde forståelse for hvordan rødming kan ødelegge livskvaliteten totalt.

Operasjon bør uansett være siste utvei for noen får store bivirkninger, men jeg tror ikke det du sier frøken rød, at de som er fornøyde er i mindretall. Hvilken interesse skulle norske leger betalt av staten ha av å operere folk da?

Tonje skrev 18. januar:

Nå har jeg lest igjenom de fleste kommentarene, og kjenner meg igjen i alt sammen. Liker følelsen av at det ikke bare er jeg som sliter med rødming. Det var i 1.videregående jeg startet med å rødme. Første gangen jeg merket det var når en vennine sa: Du ble helt rød i trynet. Da gikk det inn på meg og jeg rødmet konstant. Nå går jeg 2.videregående og har det enda verre. Rødmer bare læreren spør meg om noe i klassen. Prøver virkelig og kontrolere det, men når jeg tenker på det kjenner jeg at jeg blir enda mer rød. Til uken skal jeg ha prøvemuntlig. Jeg har gruet meg 2 uker før jeg skulle opp. Jeg gruet meg ikke til å sitte sammen med læreren og fortelle om det jeg har oppgave om, men gruer meg til å rødme. Jeg syntes rødmingen hindrer meg til å gjøre veldig mye. Det hindrer meg i å være sosial. Med en gang jeg får litt ros kjenner jeg at varmen iler seg oppover ryggen, utrolig ubehagelig opplevelse. Jeg vil virkelig bli kvitt rødmingen, men er usikker på hvordan. Vil helst klare og kunne kontrollere det. Håper det blir bedre med tiden, at selvtillitten min øker.

Inger skrev 18. januar:

Ja, helt enig, drastisk er det. Rødmingen ga meg et psykisk problem. Jeg satt i helspenn hele tida, trakk meg bort, slukket lys osv. Frøken rød, har du eksempler på at terapi, samtaler med psykolog har vært redningen for rødmere? Jeg stolte på tallmaterialet jeg fikk fra sykehuset i forkant der det kom fram at de aller fleste var fornøyde, men dette er kanskje ikke til å stole på? Hvordan løser du dine rødmeproblemer, jeg fikk så utrolig dårlig livskvalitet av alltid å gå rundt å være redd for å bli rød.

Eldre kommentarer: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Søk etter råd

Søk og se om du finner et kjerringråd som hjelper deg:

Populære tips
De 5 siste kommentarene:

Prolaps

Jeg opererte en prolaps i 1998, og har holdt det rimelig i sjakk med egentrening...

Tannpine

Legg en bit Ibux eller lignende direkte ved den vonde tanna. Det smaker vondt, m...

Munnsår

Hei, jeg fikk munnsår for to dager siden og vet ikke hva slags tips som er best...

Slim i halsen

Dere som sliter med allergi og slim etc, prøv noe som heter rugspire-dråper. D...

Munnskold eller after

Jeg har hatt after siden jeg var 15, er nå over 60. Det som tilfeldigvis hjalp ...