Rødme - kommentarer side 13.

Fortsettelse av kommentarer fra side 12 om rødme.

Røda skrev:

Jeg prøvde den kremen mot rødming sist jeg var og trente, og jeg ble mindre rød i ansiktet, så den skjuler en del. Det eneste negative med den var at jeg måtte ta ganske mye pudder over for ikke å se likblek ut. Men anbefaler andre som sliter med rødme om å prøve denne før dere tenker på operasjon. Jeg skulle så gjerne ha hatt denne før da jeg gikk på ungdomsskolen og slet noe sinnsykt med fremføring osv. Nå er jeg 25 år og har fått sosial angst i tillegg.

Mormor skrev:

Min datter ble operert i Gøteborg for noen år siden og er fornøyd med resultatet. Hun merker at hun svetter noe på ryggen, men det er et veldig lite problem i forhold til rødmeplagene hun hadde.

Dessverre ødelegger rødming så mye for et sosialt liv, så jeg skulle ønske alle dere som sliter med dette hadde fått hjelp. Om det skulle være en trøst så pleier det å gi seg litt når man blir eldre. Og det betyr også mye om man etterhvert klarer å le av seg selv og rødmingen, men som oftest har dessverre de fleste rødmere alt for lav selvtillit til dette.

Det hjelper kanskje litt at man blir så sint på hele rødmeproblemet at man gir det huden fullt av kjeft? Bli sint!

Forøvrig skader man jo ingen ved å rødme, det kan til og med hjelpe andre usikre mennesker til å føle at "det er heldigvis ikke bare meg". Lykke til og alt godt ønskes dere.

Anonym skrev:

Jeg har slitt med rødming i 3 år nå, og for noen dager siden bestemte jeg for å dra til legen. Jeg sa til han at jeg tror jeg har rosacea men legen visste ikke så mye om dette så han henviste meg til en hudlege med en gang. Nå venter jeg bare på brev fra hudlegen. Er det noen her som har vært hos hudlege om rødming eller rosacea? Hvilken behandlinger har de? Takk for svar.

Vivi skrev:

Jeg er for tiden uten e-mail så ring meg i stedet hvis dere ønsker kontakt eller har spørsmål. Mitt nummer er 93084886.

Vivi Sandengen

Jente 14 skrev:

Jeg sliter veldig med rødme, og har slitt med det siden jeg var ti år gammel. Jeg klarer nesten ikke å snakke med noen uten å rødme. Det er helt grusomt. Rødmingen har ødelagt livet mitt helt. Det er denne irriterende følelsen som bærer inni meg hele tiden. I tider rammes ikke rødmen så hardt, men i andre tider sliter jeg fryktelig. Jeg rødmer flere ganger daglig, noe som gjør det veldig vanskelig for meg å være sosial og gald. Tristheten er ofte over meg pga. dette. Jeg merker faktisk at humøret har en del å si, for dersom jeg er lei meg hele tiden blir det bare enda verre, mens hvis jeg i blandt er glad så glemmer jeg rødmen litt og da sliter jeg ikke like ille.

Det er veldig mye jeg ville ha gjort, men som jeg ikke har turt siden jeg er redd for å drite meg ut. Jeg sliter også med å handle i butikker, fordi i det jeg står i kassa begynner jeg bare å tenke på rødmen, og da kommer den med en gang. Frisøren klarer jeg heller ikke å være hos. Rødmen kommer bare så lett. Jeg kan rødme av ingen ting, bare jeg tenker på den kommer den.

I blandt frister det fryktelig å ta operasjonen, det å bli kvitt plagsomheten ville vært en drøm. Men jeg er bare en ungdom enda, så operasjonen er vel ikke særlig bra for meg.

J20 skrev:

Røda: Jeg kan vel ikke akkurat si at den funker så bra at du kan regne med å ikke bli rød når du trener. Men jeg trener med kremen og foundation på og jeg blir betydelig mindre rød i ansiktet. Er vel mest i andre sammenhenger jeg mener at den fungerer. Alle blir jo rødlett i kinnene når de trener, men jeg tror nok ikke du kommer til å bli sprutrød lengre. Tja, den er veldig fet. Jeg har alltid hatt litt uren hud, så jeg synes faktisk sminken min ser finere ut med den under. Men hvis du bruker gode renseprodukter osv, så burde det gå greit.

Irene skrev:

Vil bli rødmefri. Jeg føler alltid jeg går med halen mellom bena. Nytt år og nye muligheter!

Kristine skrev:

j 32: Jeg blir rødflekkete i kinn, hake, bryst, hals, ører eller av og til ser jeg ekstremt solbrent ut i hele fjeset. Jeg kan rødme bare av å snakke med noen i telefonen eller få besøk av en venn. Det er angsten eller tanken på å rødme som gjør meg rød. Jo mer stresset jeg er jo fortere skjer det, men nå foregår det hele dagen. Jeg sliter mest med disse flekkene. Har vart i noen år nå. Nesten hver gang en ny sosial setting forekommer i løpet av en dag, da kommer de røde prikkene. De varer i en halv time cirka. Når jeg er ferdig rødmet føler jeg at jeg kan snakke, da er jeg litt tryggere, men det er så sykt slitsom. Sliter nå med sosial angst. Prøvd psykolog og betablokkere uten hell. Har skrevet langt brev til legen om hvordan det er å leve med dette problemet, altså nesten uutholdlig. Vurderer nå operasjon.

Knut skrev:

Den beste måten å bli kvitt rødming er å akseptere at man rødmer. Høres kanskje ikke lett ut, og det er utrolig vanskelig, men klarer du du er du godt på vei til et rødmefri liv. Eneste grunnen til at man rødmer er frykten for rødming. Frykten for frykten er den verste å komme over. Så neste gang du rødmer, bare tenk so what, de fleste tenker bare på seg selv uansett, tro meg du er ikke verdens midtpunkt. Selv om du tenker at andre tenker f.eks. stygt om deg, eller tenker at du er rar, hva så? Du lever et liv, ikke la livet ditt bli styrt av slike tanker. Jeg rødmer mindre og mindre.

Røda skrev:

j20: Hvordan vet du at du ikke rødmer? Bra at den fungerer for deg. Jeg har kjøpt den, og har tenkt å bruke den neste gang jeg drar og trener, blir omtrent like rød etter en hard treningsøkt som når jeg rødmer, så da kan jeg se meg i speilet etterpå og se om det vises. Er et under for meg hvis den rødfargen kunne blitt skjult. Men kremen er jo ganske fet, får man uren hud av den?

Frøken Rød skrev:

Jeg mener at det er tankevekkende at Sverige ikke foretar disse operasjonene mer (så vidt jeg vet). Jeg synest også det er ille at noen i det hele tatt får slike alvorlige bivirkninger - uansett om de er i mindretall eller i flertall. I alle fall, Inger, min rødming er som de fleste andres svært situasjonsbetinget. Jeg rødmer f.eks. spesielt i diverse sosiale sammenkomster. Dette begynte på ett eller annet tidspunkt og da har altså hjernen lært seg at dette er farlige situasjoner. Det som da er viktig er å rett og slett motbevise dette. Jeg unngår aldri disse sosiale situasjonene, istedet oppsøker jeg de. Det hjelper veldig, og jeg merker at jeg ikke lenger har noe særlig angst for en del av disse situasjonene, som før var veldig angst-vekkende. Fremdeles gjenstår det en god del, men jeg jobber mye med meg selv, og jeg ser framskritt. Jeg står på venteliste hos psykolog og håper dette kan hjelpe meg ytterligere på veg.

Det høres enkelt ut, men det er viktig å lære seg at de situasjonene man rødmer i, ikke er farlige. Om man lærer seg dette, vil også rødmingen avta. Dette er grunnleggende innen kognitiv terapi som jeg har stor tro på og som jeg skulle ønske at også andre her inne hadde.

Inger skrev:

Takk for svar, jente 25. Vi møttes på treffet i oslo i deseber. Det var veldig hyggelig, givende og nyttig. Ja, det er veldig viktig å ikke glemme de problemene man hadde før inngrepet. Jeg tror ikke for noen av oss som har latt seg operere at det har vært en lettvindt løsning. Jeg tror heller ikke at legene som utfører disse operasjonene ville gjort dette flere ganger i året hvis tilbakemeldinger fra tidl. pasienter var mest negative. Jeg synes det er utrolig deilig å kunne snakke med mennesker uten å være livredd for å rødme.

Jente 25 skrev:

Husker jeg så på puls rett før jeg skulle opereres og ble veldig i lei meg av det. Sier ikke at man ikke bør se det, for dette er jo 2 ekte historier, men ha i bakhodet at dette er 2 veldig uheldige, særlig hun ene. Hun er desuten operert for svette, da skjærer de over et større nivå enn ved rødming.

Siden dette har vist seg å gi større bivirkninger gjør de ikke dette mer. synes puls bare la vekt på disse bivirkningene og ikke hadde forståelse for hvordan rødming kan ødelegge livskvaliteten totalt.

Operasjon bør uansett være siste utvei for noen får store bivirkninger, men jeg tror ikke det du sier frøken rød, at de som er fornøyde er i mindretall. Hvilken interesse skulle norske leger betalt av staten ha av å operere folk da?

Tonje skrev:

Nå har jeg lest igjenom de fleste kommentarene, og kjenner meg igjen i alt sammen. Liker følelsen av at det ikke bare er jeg som sliter med rødming. Det var i 1.videregående jeg startet med å rødme. Første gangen jeg merket det var når en vennine sa: Du ble helt rød i trynet. Da gikk det inn på meg og jeg rødmet konstant. Nå går jeg 2.videregående og har det enda verre. Rødmer bare læreren spør meg om noe i klassen. Prøver virkelig og kontrolere det, men når jeg tenker på det kjenner jeg at jeg blir enda mer rød. Til uken skal jeg ha prøvemuntlig. Jeg har gruet meg 2 uker før jeg skulle opp. Jeg gruet meg ikke til å sitte sammen med læreren og fortelle om det jeg har oppgave om, men gruer meg til å rødme. Jeg syntes rødmingen hindrer meg til å gjøre veldig mye. Det hindrer meg i å være sosial. Med en gang jeg får litt ros kjenner jeg at varmen iler seg oppover ryggen, utrolig ubehagelig opplevelse. Jeg vil virkelig bli kvitt rødmingen, men er usikker på hvordan. Vil helst klare og kunne kontrollere det. Håper det blir bedre med tiden, at selvtillitten min øker.

Inger skrev:

Ja, helt enig, drastisk er det. Rødmingen ga meg et psykisk problem. Jeg satt i helspenn hele tida, trakk meg bort, slukket lys osv. Frøken rød, har du eksempler på at terapi, samtaler med psykolog har vært redningen for rødmere? Jeg stolte på tallmaterialet jeg fikk fra sykehuset i forkant der det kom fram at de aller fleste var fornøyde, men dette er kanskje ikke til å stole på? Hvordan løser du dine rødmeproblemer, jeg fikk så utrolig dårlig livskvalitet av alltid å gå rundt å være redd for å bli rød.

Frøken Rød skrev:

Psykiske problemer i tillegg til rødming? Rødming ER et psykisk problem, og bør behandles deretter. Å kutte en nerve bør være absolutt siste utvei. Jeg ville aldri gjort dette selv, ikke bare fordi jeg ville være redd for et økt svetteproblem i etterkant, men fordi jeg synes det er så veldig drastisk å kutte en vital nerve, når det fins så lite forskning på dette. Puls-programmet er jo på ingen måte skrekkpropaganda, men intervju med to mennesker som er veldig misfornøyd med operasjonen, og der iallefall en av de føler at livet etter har blitt mye verre. Det finnes nok fornøyde mennesker også, men de må da være i mindretall, og er den sjansen verdt å ta?

Inger skrev:

Jeg har jobbet med rødmeproblemet mitt halve livet, minst. Nå er jeg snart femti år. Å velge å ta operasjon var ingen lettvindt løsning for meg. Jeg var i tvil hele tiden selv på togreisen inn til sykehuset. Men jeg hadde i det siste fått så mye sosial angst pga. hele tiden å ha fokus på at jeg ikke måtte rødme. Jeg begynte til og med å takke nei til besøk hos mine nærmeste venner. Slik kunne jeg ikke ha det. Jeg som i utgangspunktet både er glad i sosiale sammenkomster og har en jobb der jeg daglig møter mennesker øye til øye. I dag har jeg vært på en lang skitur, en test i forhold til svetting. Jeg pratet avslappet med de jeg gikk sammen med uten å være redd for å rødme. Jo, jeg svettet mye mer på rygg, mage og lyske enn jeg pleier, men tror ikke noen så det. Det var i allefall godt å merke at ikke kondisjonen ser ut til å ha blitt svekket pga. operasjonen. Fint hvis flere vil fortelle om sine erfaringer etter operasjon. Jeg burde nok gått inn og sett på pulsprogrammet, men våger ikke. Gjort er gjort og statistikker viser vel at flesteparten er fornøyd med å ha tatt operasjonen.

Mann 60 skrev:

Jeg oppfatter NRK Puls-programmet som skrekkpropaganda. En spørreundersøkelse viste at 96% av opererte rødmere var fornøyd 2-3 år etter operasjonen. Den første tiden var man i Sverige ikke nøye med utvalg av pasienter og man opererte en del mennesker som hadde psykiske problemer i tillegg til rødmingen. Disse fremstod i ettertid som misfornøyde. Dersom man lider av sosialt invalidiserende rødmning, setter man livet på vent ved å bruke år på behandlingsteknikker som ikke virker. Stressnerveoperasjonen fjerner sosial angst.

Frøken Rød skrev:

Jeg anbefaler alle som vurderer operasjon å ta en titt på Puls programmet (NRK) som ble sendt 2. oktober 2006, samt en påfølgende episode 6. november. Disse programmene handler om svette/rødme-operasjoner og dens alvorlige bivirkninger. Hensikten er ikke å skremme de av dere som har tatt operasjonen, jeg vil bare informere dere som fortsatt vurderer det om at det er en sjanse å ta. Det er ikke sikkert at livet etterpå blir bedre. Prøv andre alternativ, og jobb med det selv om det tar mye lengre tid enn den enkle løsningen en operasjon synes å være.

Inger skrev:

Jeg prøvde ikke terapi først, frøken rød. Jeg snakket litt med en psykolog om problemet ,men orket rett og slett ikke å gå løs på en lang terapiperiode som ærlig talt for meg ikke jeg tror ville funket så bra som en operasjon. Det er en tidkrevende greie. Jeg begynte å bli asosial i forhold til rødminga mi og jeg ble så deprimert av det å oftere og oftere sitte i helspenn selv hos venner fordi jeg var redd for å rødme. Operasjonen ble nok min redning. Jeg gruer meg litt til varmen i sommer.Da merker jeg at jeg svetter mer. Jeg får prøve å kle meg deretter. Det viktigste akkurat nå er at jeg føler jeg har mye mer ro i kroppen og gleder meg over sosiale sammenhenger. Jobb, prat, det føles nesten som om blodtrykket også er blitt lavere fordi jeg slapper mer av.

Flere kommentarer:
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20
Søk etter råd

Søk og se om du finner et kjerringråd som hjelper deg:

Populære tips
De 5 siste kommentarene:

Blåbærflekker

Er det noen som vet hvordan man kan få fjernet blåbærflekker fra benkeplater ...

Stearinflekker

Jeg har sølt stearin i stoffsofaen min. Hva gjør jeg?...

Uønsket hårvekst

Gå til kosmetolog, en utdannet fagperson og ta hårfjerning. En tynn nål sette...

Hemorider

Jeg ligger strak ut på sofaen og får ikke gjort noe særlig. jeg har innvendig...

Munnsår

General løs (snus) fungerer hos meg....